MØBELMUSEET, SYKKYLVEN

Status, stil og sunnhet (2000)

Hvorfor ser stolene vi bruker ut som de gjør, og hvorfor har stolformene endret seg slik som de har gjort opp gjennom hundreårene? Ved å stille slike spørsmål ender man gjerne opp med refleksjoner omkring hvordan menneskene innrettet livene sine før, og hvordan vi lever i dag.

 

I dag sitter de fleste seg gjennom dagen, fra de reiser seg opp av senga til de havner i samme møbel noen timer seinere, enten de er skoleelever, bussjåfører, kontorister, kassadamer eller direktører. Operatørene i industrien skal også slippe å reise seg fra sitteunderlaget, delene blir ført fram til arbeidsplassen av transportbånd. Vi sitter i telefonen, vi sitter foran TV-apparatet, vi sitter og slapper av, vi sitter på nåler eller vi sitter fint i det. I alle fall sitter vi.

Stol og status
Før produksjonsmaskinene og transportutstyret tok over de energikrevende oppgavene satt menneskene mindre enn i dag, for å uttrykke seg forsiktig. Forfedrene våre beveget seg rundt i elementene for å søke livsmidlene der de fantes, på sjøen, i skogen, fjellene og etter hvert på dyrka mark. De satte seg ned på en stein eller en stokk når de måtte hvile. Det viktigste «møbelet» var skinnfellen på gulvet der de lå om natta og hentet krefter til nye arbeidsdager. Når våre norske forfedre oppholdt seg inne i sine langhus for ca 2000 år siden satt de på langbenker langs veggene, gjerne stein- og jordfylte sitteunderlag som også tjente som isolasjon for husene. Etter hvert ser man også i vårt lite lagdelte samfunn at det dukker opp individuelle møbler. Det er pater familias, høvdingen, hærføreren eller den religiøse seremonimester som skal markere sin posisjon ved å heve seg opp over forsamlingen, for å bli sett, for å bli hørt, for å bli respektert. De første individuelle stolene var altså laget for annet enn rent funksjonelle behov. De var heller elementer for å bygge opp under en maktposisjon eller en religiøs forestillingsverden. De eldste bevarte stoler i Norge er i hovedsak kirkestoler. At det ikke er bevart flere kongs- og høvdingestoler har sannsynligvis sammenheng med at disse maktbærende gruppene ikke har hatt en så stabil institusjonell eksistens som kirken.

Stil og status
Det gikk mange år før møbelsnekkeryrket stod fram som et selvstendig definert håndverk. Fra vikingtid og framover gjennom mellomalderen var det vanlig at bygningsmannen som førte opp boligene også laget innboet. Bygningssnekkeren som laget vindu og dører stod fram som selvstendig yrkesutøver før møbelsnekkeren. Fra 1600-tallet ble faggruppene skilt fra hverandre. De første som dannet sitt eget laug var kistemakerne, noe seinere fulgte møbelsnekkerne. Etter de nye faggrensene skulle tømrerne ikke befatte seg med slikt arbeid som man trengte høvel til og møbelsnekkerne skulle holde seg borte fra arbeid som man brukte øks til. Møblenes stilhistorie fra gotikken gjør en rekke krumspring innom forskjellige retninger som renessanse, barokk, Queen Anne-stil, rokokko og Louis seize.

Mange av de norske møbelsnekkerne var eksponenter for en europeisk stilkultur som de fikk del i gjennom sine vandreår i utlandet. Også bygdehåndverkerne på landsbygda studerte og kopierte utenlandske stilmøbler, men var ikke så bundet av stilidealene. Ofte var det slik at når en stilart slo igjennom i et distrikt så holdt den seg over et lengre tidsrom. I Gudbrandsdalen var det barokken som dominerte, mens renessansen holdt stand i Setesdal. De byproduserte, reindyrkede stilmøblene var det de geistlige, de store verkseierne, trelasteksportørene, rederne, embetsmennene og etter hvert en voksende stand av handelsmenn og byborgere som skaffet seg. Disse møblene var fremdeles velegnet til å framheve status. Etter renessansen, humanismen og reformasjonen, da enkeltindividet står tydeligere fram i europeisk kulturhistorie, blir også flere av møblene individualiserte. Det veggfaste inventaret blir etter hvert avløst av frittstående møbler. Ikke bare pater familias skal ha sin egen stol, også hans hustru, døtre og sønner, husbestyrer og stallmester. Familien blir den cellen som det borgerlige samfunn bygges opp rundt, et konkurranseorientert samfunn hvor familiemedlemmenes utstyr kan vise hvor langt den enkelte familien har nådd i det sosiale hierarkiet. Pater familias skal ellers passe sitt kjøpmannskap og føre sine kassabøker og må ha sitt faste arbeidssted. Det samme må den humanistiske vitenskapsmannen som studerer på hvordan menneskene skal kunne skaffe seg oversikt og kontroll over naturen.

Sitt stille!
Antikkens tenkere gikk rundt og snakket sammen og utviklet sine filosofiske teser i samtaler med andre. De gamle regnskapsførere stod ved sine arbeidsbord. Slik var mange bankarbeidsplasser utstyrt til langt inn i vårt hundreår, fordi betjeningen da kunne kombinere flere forskjellige oppgaver, både kundebehandling og administrasjon. I det moderne samfunnet har spesialisering kommet i stedet for mangesysleri, og den allsidige arbeideren har blitt stillesittende spesialoperatør. Det utvikles maskiner og redskaper som fritar oss mer og mer fra det tunge fysiske slitet. Jo mindre vi bruker kroppen, jo mer har vi behov for å sitte. Det har dannet seg en sittekultur der sittingen har blitt en institusjon i seg selv. Rundt sittingen er det utviklet en egen etikk, som vi får podet inn fra tidlig barnsben. Mang en skoleelev har fått skrape fra skolemesteren eller foreldrene fordi han har sittet urolig og vippet på stolen. Hvis man nå skulle finne på å reise seg fra stolen midt i et møte og ønsket å fortsette samtalene stående, ville man blitt beskyldt for å skape uorden og kanskje forstyrrelser i det sosiale hierarkiet. Fremdeles lever nok den forestillingen i oss at den som befinner seg høyest har mest innflytelse. I vår demokratiske tradisjon skal alle ha den samme utgangsposisjonen, selv om det er legalt å vise rang ved høyden på stolryggen.

Sitte-seng
Vi startet med å spørre hvorfor stolformene har endret seg opp gjennom historien. Når en ser på hvorfor stolene har blitt laget skjønner man mer av dette. Høvdingens og den religiøse seremonimesterens stol skulle være staselig og påkostet for at vedkommende sin posisjon og samfunnsrolle skulle tydeliggjøres. Det er andre krav som stilles til en stol som skal tilfredsstille det moderne og likestilte menneskets behov for hvile og avlastning. En moderne hvilestol i tilbakelent posisjon minner ellers om en god gammeldags skinnfell lagt ned på gulvet, så slik kan en kanskje si at ringen er sluttet. Det mest suksessrike sittemøbel i norsk møbelindustrihistorie kan også brukes som seng, og produsenten av hvilestolen lager sengemadrasser som kan brukes som stol. Menneskets behov for hvile er ikke endret, og vil trolig lede produsenter til fortsatt hvileløs jakt på de mest avstressende produkt.

Sitt sunt
Menneskets kropp er utviklet i kamp med og mot elementene, vi er som det populært heter ikke skapt for eller gjennom stillesitting, men sendt inn i verden med et rytmisk forspill og forløsende pressrier. Det historisk nye er at disse kjensgjerningene blir ignorert i arbeids- og livssituasjonen til et økende antall mennesker. Menneskets trang til å variere mellom hvile og aktivitet har derfor drevet designere og produsenter til å utvikle stoltyper som legger til rette for bevegelse og variasjon selv i det moderne samfunns stillesittende arbeidsplasser. Det handler både om kroppstilpasning og arbeidstilpasning. Kontorstolen med hjul og regulerbar setehøyde og ditto rygg, var blant de første kropps- og funksjonstilpassede stoler.

Forskjellige knestoler – som utfordrer kroppen til aktivt sittearbeid – har blitt utviklet i det 20. århundredet og også norsk stolproduksjon har gitt sitt bidrag her. Sittingen er ikke lenger primært et uttrykk for en sosial handling eller posisjonsmarkering, men knyttet til individets opplevelse av hva som er behagelig og tjenlig understøttelse for egen kropp. Norske bedrifter har seinere forsynt både det hjemlige og det internasjonale markedet med møbler der de ønsker å ta utgangspunkt i menneskekroppens fysiologiske forutsetninger for best mulig å tilfredsstille våre urolige og virkelystne legemer i de alt for statiske arbeidsmiljøer! Slik at vi med god samvittighet og brukte kropper, kan gå hjem å strekke oss ut i våre private sovestoler og sittesenger.

Vi sitter fint i det!
I utstillingen Sittingens historie ønsker vi å belyse hvordan menneskene opp gjennom historien har skapt sitteredskaper som har kunnet gi støtte for legemet i arbeid og hvile. Dette er ingen designutstilling. Vi har i første rekke vært ute etter å finne fram til de sprangene som har ført sittingens historie et steg videre. Vi har ønsket å vise sammenhengen mellom samfunn, mennesker og produkt. Stoler forteller like mye om et samfunns konvensjoner og leveforhold, som klesdraktene gjør det. Stolen er noe alle mennesker har et forhold til. Vi omgir oss med sitteprodukter hele dagen. Vi får kanskje ikke våre mest minnerike opplevelser i en stol. Likevel er stolene med og preger livene våre, og fyller dem med innhold, på godt og vondt. Dette kan du få vite mer om gjennom denne utstillingen.

Omtale av produktene:

Kroppen
Vi er ikke avhengige av stoler eller krakker for å kunne sitte. Østens vise menn fletter beina sammen og går med Lotus-stillingen inn i en transcendental tilstand av hvile. Knestående kan også gi avveksling og hvile, og er i mange kulturer brukt både i forbindelse med arbeid og måltider. Sittende på baken og med beina i kors har også ungdom i Vesten gjennom speiderbevegelsen blitt opplært i å kunne klare seg med lite. Det ville de også gjøre visesangerne i 60-åra som satt på bakken med gitaren hvilende på korslagte bein. Men tross i ropet om enkelhet og drømmen om å komme tilbake til naturen, stolene var kommet for å bli – og de har vært her lenge. Her viser vi en sittestokk, et sitteredskap som tar utgangspunkt i at mennesket har to bein, med stokkens ene blir det til sammen en «stol» med tre bein.

Basis
Den første fysiske innretning som mennesket plasserte setet sitt på, ble neppe kalt en stol. Det kunne like gjerne være en stein eller en velta furustamme som gav understøttelse til slitne kropper etter en arbeidsøkt eller under jakt. Den eneste setestopningen var den som den sittende kunne bidra med selv!

Status
Behovet for å plassere seg høyere enn allmuen for å vinne respekt og å vinne oversikt var forutsetninger for noen av de første stoler som sivilisasjonen kjenner, høvding- og fyrstestolene. Hensikten med stolene var ikke å lage sitteredskaper som var å behagelige å sitte i over lang tid, som var enkle å produsere og transportere. Like gjerne tvert imot. Likevel var tronstolene funksjonelle stoler, vurdert ut fra intensjonen. De skulle sørge for vedlikehold av den sosiale orden. Slik var det også med pavestolen, plassert i Roma, senteret til den katolske kristenhet. Hovedsetet i de norske bondestuer skulle på samme vis fortelle om sosial rang, over- og underordning.

Arbeidsstøtte
I bronsealderen ble mennesket etter hver bofast. Det temmet dyr og begynte å holde dem som husdyr i innhegninger og fjøs. Sauen ga ull og kua melk. Det var anstrengende å sitte på huk for å få den livgivende melken ut av kyrne. Et av de første sitteredskap må ha vært krakken. Den ble ikke bare brukt av den som hadde ansvaret for melkingen. Det enkle møbelet var lett å frakte med seg rundt på gården. Krakken ble brukt som arbeidsstol ved veven, rokken eller ved ildstedet. Det var både tre- og firebenede krakker. Den trebenede hadde den fordelen at den stod støtt selv om underlaget var ujevnt.

Langbenken
Etter at nordmannen la nomadetilværelsen bak seg og flyttet inn i permanente boliger ble den veggfaste langbenken det vanligste sittemøbel. Benken var gjerne jordfylt og hadde en tilleggsfunksjon ved at den hindret trekk fra punktet mellom veggen og gulvet. I middelalderen kom det en løs, flyttbar benk som ble plassert foran bordet. Det vanlige navn på denne benktypen har vært forsete eller langkrakk.

Kubbestolen
En av de første stolene i norske hus var kubbestolen. Der hvor det var tilgang på trestammer av en viss dimensjon må denne stolen ha hatt stor utbredelse, trolig også før middelalderen. Stolen var innhul, på denne måten var det meste av spenningen og bevegelsen i treverket borte. For lettere å kunne fjerne kjernen i stammen brukte man gjerne trevirke som hadde begynt å råtne. Det ble lagt en plate på setet for å dekke hullet i stammen.

Stolpestolen
Stolmakerne dro etter hvert lærdom av egne og andres eksperimenter. En varig stolkonstruksjon skulle de stolpekonstruerte stolene bli. Dette vil si stoler der bakbeina fortsetter opp i ryggstavene og der frambeina er bundet sammen til bakbeina med sarger under setet som også har en stabiliserende funksjon. Stolpekonstruksjonen kunne være innekledd eller åpen, enkel eller mer forseggjort med dreide og utskårne elementer. I Osebergskipet (ca 800) ble det funnet en stolpekonstruert kassestol. Også de seinere tiders stilmøbler som rokokko- og louis seize-stolene tilhører stolpestoltypen. Stolpestolen ble anvendt både i profane og religiøse sammenhenger, men det var først etter industrialismens gjennombrudd at slike stoler fikk allmen utbredelse.

Pinnestolen
Den enkle konstruksjonen førte til at pinnestolen tidlig vant allmenn utbredelse. Stolmakeryrket vokste fram som selvstendig profesjon fra 16- 1700-tallet. Fra England berettes det om landsbysnekkere som laget rimelige pinnestoler til bønder og arbeidere fra slutten av 1600-tallet. Etter hvert kunne også norske stolmakere møte etterspørselen etter slike rimelige møbler. I pinnestolene er beina og ryggstolpene tappet inn i et solid tresete.

Kombinasjonsmøbelet
At en stol kunne brukes til flere forskjellige formål var menneskene tidlig klar over. En arbeidsstol kunne man også hvile i. Med noen konstruksjonsmessige tilpasninger kunne en stol også brukes som seng: Stol om dagen, seng om natten. Slike kombinasjonsløsninger forteller om oppfinnsomhet. Men også om plassmangel og god ressursutnyttelse. Kombinasjonsmøbelet fikk sin renessanse i etterkrigstidens Norge. Det var storstilt utbygging av rekkehus og blokker. To rom og kjøkken krevde effektiv plassutnyttelse. Sofasengen var et vanlig innslag i disse husværene. Som eksempler på andre kombinasjonsmøbler kan vi nevne pottestolen og trappestolen.

Kurvstol
En stoltype med tidlig opprinnelse. Den er ofte bygd opp av en ramme med tykkere pilstokker, rygg og vanger er gjerne flettet av peddigrør. Utgangspunktet er de antikke sivstoler som hadde en sylinderform som kubbestolen. Som forsterking i den nedre del av stolen var det et flettet bånd som holdt de bærende sivstråene sammen. Tillagingen av flettestolene er arbeidskrevende, men fordrer bare rimelige råvarer og enkelt produksjonsutstyr. Det var kurvstolene som førte lavtlønnsområdet, Sunnmøre, fram i det norske møbelmarkedet i industrialismens barndom i Norge.

Overstoppet lenestol
Overstoppede lenestoler var lenge forbeholdt de velbemidlede. Etter at møbler kunne produseres industrielt, ble produksjonskostnadene lavere og også småbrukere, fiskere og arbeidere kunne pynte i stua med et stasmøbel som en overstoppet lenestol var i mellomkrigsåra. En overstoppet lenestol var en betydelig investering for en husholdning, ikke minst fordi de ofte var et element i en såkalt salonggruppe som til vanlig besto av to stoler og en sofa. Etter hvert ble det mer vanlig med enkeltstående lenestoler, i femtiåra kunne det være i form av lette supplementsstoler med materialer som laminert kryssfiner og skumgummistopning. Blinken-stolen til Hjellegjerde (1955) er et tidstypisk eksempel på et slikt møbel. Laminatstolen Siesta, design Ingmar Relling, tilfører lenestoltradisjonen nye elementer, både når det gjelder formgivning, materialbruk og opplevelse av komfort.

Arbeidsstol
Stoler for variasjon og bevegelse er ikke et helt nytt fenomen. Også for hundre år siden ble det laget kontorstoler med metallunderstell og trinsehjul der setehøyden kunne varieres etter beinlengden til brukeren og ryggstøtten tilpasses individuelle behov. Disse funksjonene var like mye grunngitt med behovet for å få mest mulig effektivitet og fleksibilitet ut av arbeidsstyrken som behovet for å skaffe ergonomisk riktige stoler. For hadde brukeren først funnet sin setehøyde og justert ryggen slik den skulle være, ble det ikke så variert sittestilling med disse stolene heller. De siste årtier har slike hensyn kommet tydeligere i framgrunnen, noe som blant annet vises i HÅG`s Capisco-stol, design Peter Opsvik. Setet har fått salform. Rytteren var kanskje den første langtidssitteren og det salformede setet tillater et mangfold av sittestillinger. Stolens sete og rygg er ellers utformet med tanke på at den kan brukes både rettvendt og bakvendt – og sidelengs. Med dette inviterer designeren til aktiv sitting og har tatt konsekvensene av sitt motto: – Den beste stillingen er alltid den neste.

Vi møtes og prates.
I et komplisert samfunn er det viktig med informasjonsutveksling. De fleste mennesker har sine fagområder som de vet mer om enn mange andre. For at helheten skal fungere må informasjon om disse fagområdene bringes fram til de som har ansvaret for helheten og tar beslutninger. Blant annet derfor sitter vi i møter. Også den demokratiske utviklingen i samfunnet har gitt sitt bidrag i denne sammenheng. Mange vil ha et ord med i laget før beslutninger fattes. Derfor møtes vi og vi sitter helt til saklisten er gjennomgått. Konferansestoler har blitt en egen nisje innenfor kontraktmøbelindustrien.

Første generasjon konferansestoler lignet pinnestolene i oppbygning. Det var stive og lite fleksible i konstruksjonen. Viktige hensyn var at stolene var stabelbare og slitesterke, i tillegg til at de var rimelig gode å sitte i. Med øket fokus på ergonomi fra midten av 60-åra ble det åpnet for nye løsninger også innenfor konferansestolmarkedet som tok hensyn til at mennesket er et dynamisk og levende vesen som mistrives i fastlåste stillinger.

I en studentoppgave i 60-årene tegnet Svein Asbjørnsen en stol med helt sitteskall som kunne vippe forover og bakover. Ideen ble utviklet videre med HÅG fra 1985 og resulterte i konferansestolen Air med fjærende front i sete og fjærende øvre del av rygg.

Møre Lenestolfabrikk gav med Spring, design Terje Hope, et viktig bidrag til de langtidssittendes ve og vel. Den levende laminatkonstruksjonen tillater en dynamisk sittemåte. Peter Opsvik har gitt avgjørende bidrag også på dette feltet med sine bevegelige konferansestoler der noen har meieunderstell, andre spiralfjærer mot gulv eller vippbar stolkropp.

Hvilestoler
Du har sikkert hørt uttrykket «Sitt pent». «Sitt stille» var også en forbannelse som ble lyst ut over den oppvoksende slekt for noen tiår siden da møbler blant annet var til for å ordne opp i de sosiale systemer og for å skaffe oversiktlighet i rom og strukturer.

Det skjedde noe med stolformgivingen da de sosiale strukturer ble satt under press forbindelse med det såkalte ungdomsopprøret i 60-åra. Det var ikke bare hårfrisyrene og påkledningen som ble mer rufsete og uformell. Folk begynte «å slenge seg ned i» stolene, en kunne også observere mennesker som satt tilbakelent i en stol med bena henslengt på bordet. Ingen sannhet var for opphøyet til å kunne settes spørsmålstegn ved. Ingen autoritet så absolutt at han ikke kunne vrakes og få stoler så stive at man måtte sitte pent!

Fy skam, gutt!
Det sitter fremdeles en del dannede mennesker rundt om og passer på gamle sitteskikker. Blant annet damen som ringte inn til lokalavisen etter at hun hadde sett en mann i en fremskutt posisjon sitte med beina på bordet: Mange reagerte sterkt på at jugend-entusiast, Tor Westergaard Bjørlo lot seg fotografere med beina på bordet i Jugendstilsenteret. «Tror han gamle apoteker Øwre satt slik», undret en eldre dame. Bjørlo skal representere jugendstilen. I slike hus og slike hjem satt ingen med føttene på bordet. Det var uestetisk. Jeg ble forarget da jeg så bildet, og det samme ble en venninne. Vi har litt å ta vare på fra gamle dager, sier hun. (Sunnmørsposten 2.2.2000)

Regulerbar hvilestol
Cool`n, sa de unge i 60- 70-åra, inspirert av amerikansk laid-back fritidskultur. Stress, var moteordet for de travle forretningsfolka, som også hadde behov for å cool`n når de kom hjem etter nok en heseblesende arbeidsdag.

Begge gruppene «møttes» i hvilestolen i stua foran TV-skjermen. En hvilestol som ikke hadde reguleringsmekanisme, slik at ryggen kunne legges godt tilbake, var ingen hvilestol. Med et slikt sitteredskap ble overgangen fra avislesinga og ettermiddagsluren, til posisjonen foran TV-skjermen gjort så enkel som råd er; et håndgrep.

Moderne mennesker liker enkle løsninger. Selv om de må stresse en del for å nå dem. Så kan de stresse ned i en regulerbar hvilestol når de endelig kommer hjem.

Liggestoler
Moderne hvilestoler er nære slektninger av senga, det horisontale redskap for den ultimate hvile. Det kan være vel så avslappende og like fysiologisk riktig å legge seg i en stol som plasserer beina høyre enn kroppen for øvrig.

Denne stillingen letter kretsløpet i våre indre organer. Designerne Svein Asbjørnsen og Jan Lade arbeidet i 1983 med forberedelsene til det som ble kalt Studio HÅG, der det skulle fokuseres på hvile i ulike sammenhenger. De observerte da blant annet arbeidere som slappet av i pausene i møbelfabrikkene i Sykkylven. Fant de anledning til å strekke seg helt ut gjorde de det, gjerne med beina høyere enn overkroppen.

Stoffstabler og skumplasthauger var attraktive pausemøbler. Med støtte i legevitenskapen utviklet designerne stoler for helsebringende hvile. Split Returner var ett forsøk. Møbelet kunne posisjoneres i ulike stillinger for maksimal hvileeffekt. Konseptet har blitt videreutviklet de seinere år og ligger til grunn for hvilestolen Contura. (Svein Asbjørnsen Produktdesign).

Dagens designere og produsenter av stoler for hvile og avkopling er klar over at sitting ikke bare er en måte å plassere kroppen på. Lyd- og lysinntrykk er også elementer som må tas hensyn til. Av og til vil vi skjermes for den inntrykksflommen vi utsettes for i det daglige. En tilleggsverdi i en hvilestol kan derfor være stillhet og kanskje trygghet.

På gulvet igjen
Frontal-serien utvider rammene for stolbegrepet. En stol er ikke lenger noe vi bare kan plassere vårt seteparti i. Designeren, Tone Grimsrud, utviklet på 1980-tallet tre ulike Frontal-modeller. Hun ønsket å bringe også de voksne i kontakt med gulvet igjen, få dem ned til barnets nivå – for å bli mer lekne, mer smidige – kanskje sunnere.

Frontal 1 var for variert aktivitet og til leik. For barna ble møbelet like gjerne sklie, tunnel eller gyngehest som stol. Frontal 1 er ikke en stol å sitte pent i. Den imøtekommer barnets og den voksnes naturlige behov for variasjon. Frontal 2 gir kroppen støtte i framoverlent, liggende posisjon.

Frontal 3 hadde tre funksjoner og gav kroppen støtte i tilbakelent posisjon, i front- og sideleie. Frontal-serien tok et oppgjør med tradisjoner og kom i møte nye generasjoners behov for å bevege seg mellom flere ligge- og sitteposisjoner. I dag er en variant av Frontal 2 satt i produksjon igjen.

Barnestol
Barnets århundre ble det 19. hundreåret kalt. I de forløpne hundreårene ble barndommen vurdert som en ventestasjon for voksenlivet. Barna var voksne i miniatyr. Allerede på 1700-tallet hadde den franske pedagogen og filosofen Jean-Jacques Rousseau talt om barndommens egenverdi, men det var ikke før i det forrige hundreåret at barns forestillinger, opplevelser og behov ble tatt på alvor.

Møbelbransjen fulgte et stykke etter Rousseau og Freud, men rundt 1970 eksperimenterte den norske designeren Peter Opsvik fram en barnestol som tillot barna å komme i samme høyde som de voksne rundt matbordet samtidig som de fikk støtte for beina. Forløperen til Tripp Trapp-stolen var en kjøkkenstol med en bunke telefonkataloger plassert på setet. Den barnetilpassede stolen fikk et mer tilfredsstillende estetisk uttrykk med to plater, en for setet og en for beina. Disse kan justeres opp etter hvert som barnet vokser. Tripp Trapp stolen har de siste tredve år vært en av norsk møbelindustris store eksportsuksesser. Det er Stokke AS som produserer stolen.

Meditasjonsstol
Som mennesket har søkt nye måter å finne hvile og understøttelse for egen kropp har det søkt etter sannheter og sammenhenger i og utenfor seg selv. Bønn og meditasjon er like eldgamle sysler som melking av kyr er det, for mennesket har alltid hatt både åndelige og fysiske behov.

Både bønn og meditasjon kan utføres uten hjelpemidler, knelende og fremoverbøyd på bare bakken. Menneskenes fysiske forutsetninger og religiøse inderlighet er likevel forskjelligartet. Erik Balavoine skulle arrangere et meditasjonskurs og ba deltagerne finne lotusstillingen, der beina skal flettes i hverandre. Mange fikk problemer med denne grunnstillingen. For å komme i gang med meditasjonen tegnet Balavoine en meditasjonsstol som også ga dem med stive bein mulighet til inntreden i menneskesinnets dypere lag. Stolen fordrer at den sittende bruker kneet aktivt i sitteprosessen, det er også tilfellet med det neste produktet i utstillingen (Balans)

Ergonomi – ryggen sier fra
De første stolene som er omtalt i utstillingen tjente menneskenes behov for hvile, understøttelse ved arbeid, mellom-menneskelig samvær og statusmarkering i en situasjon da menneskene brukte kroppen på en allsidig og variert måte. I det spesialiserte industrielle og postindustrielle samfunnet er behovene annerledes. Vi har ikke bare korte gjesteopptredener i stolene våre, de følger oss gjennom hele dagen fra vi inntar vår frokost, når vi flytter oss til arbeid og skole, mens vi utfører de daglige plikter og etter at vi kommer tilbake til hjemmene våre ettermiddag og kveld.

Mange av oss tilbringer i dag 80 % av vårt våkne liv sittende. Vi har blitt sittende mennesker. Sittingen har påført den menneskelige kropp større påkjenninger enn mange har kunnet bære, bokstavelig talt. Ryggplager har i velstandssamfunnet blitt en av de store folkelidelser. Kroppen og skjelettet vårt har enda ikke rukket å tilpasse seg vår nye livsstil. Den har blitt formet gjennom tusenår med annen kroppsbruk.

I balanse
Legen Henrik Seyffart interesserte seg som en av de første for problemene knyttet til langvarig stillesitting. I 1930-årene utviklet han den såkalte Helsastolen. Stolen var utstyrt med et vippesete som skulle føre kroppen i en riktig sittestilling og gi ryggmuskulaturen tilstrekkelig avlastning. Den lettet også blodomløpet i beina.

Tilsvarende ideer arbeidet den danske legen, A.C. Mandal, med. Han skrev boka «Det sittende menneske» der han påpekte hva stillesitting i lite kroppstilpassede stoler kunne få av helsemessige konsekvenser. Han var opptatt av å åpne vinkelen mellom lår og overkropp slik at ryggstillingen ble mer gunstig for våre indre organ og slik at blodsirkulasjonen i beina ble lettet. For å få til disse effektene utviklet han et fremoverhallende sete. En del yngre designere tok tak i teoriene til Mandal, blant dem var Peter Opsvik, Oddvin Rykken og Svein Gusrud. Resultatet av deres bestrebelser ble blant annet Balans-produktene, som ble utviklet etter et konsept utformet av Hans Christian Mengshoel.

Ståstol
For mange mennesker er det praktisk å tilbringe deler av arbeidsdagen stående. Med en ståstol kan man få hvile og avlastning også i oppreist stilling. Stå-stolen krever at en plasserer arbeidsstykket høyere oppe enn det som er vanlig for ordinære skrivebord og andre arbeidsbord. Dette er en stoltype som er mye brukt på arkitekt- og designkontor, et signal om at kreative mennesker er mennesker i bevegelse. Utstillingsobjektet, Move-stolen, design Per Øie, legger til rette for bevegelse og gir avlastning mellom slagene! Ståstoler finnes i flere utføringer. HÅG Studio presenterte tidlig i 80-åra en serie beregnet for holdeplasser. Svein Gusrud var ideskaperen. Det er ikke alltid en har tid eller behov for å sette seg ned. Det kan også gi avlastning og støtte å få lene seg bakover.

Stolen ved siden av
For mange av oss kan stolen ved siden av den stolen vi egentlig sitter på gi avlastning og variasjon i sitteprosessen. Sitter du på kjøkkenet kan det være godt å få sette beinet på tverrsprossen på nærmeste pinnestol. Understellet på en god kontorstol er tilpasset aktiv beinbruk og den sittende finner stadig nye måter å anbringe beina på. Igjen uttrykk for behovet for variasjon og bevegelse. Medisinsk forskning har vist at det letter hjertefunksjonen og kretsløpet at vi beveger føttene. Derfor kan stolen ved siden av være god å dele med en annen!

«Split» og «Plus»
Vi mennesker er forskjellige, noen har lange rygger andre har korte, slik er det også med bein og armer. Det fører til at en stol som er riktig for ett menneske har lite å tilføre en annen. Løsningen er individuelle tilpasningsmuligheter. Gjennom Split-konseptet, patentert i 1981, tas det tak i utfordringen med å tilpasse stolene hver enkelt bruker. Her føres korsrygg- og nakkeputer opp eller ned langs skinner på stolryggen.

Før hadde stoler med høy rygg ofte hatt en nakkepute som var festet til ryggen med en strikk eller hengt over stolryggen med et lodd som motvekt. Split-systemet, som er utviklet av Svein Asbjørnsen, har etter hvert blitt benyttet i flystoler i økende utstrekning. Prinsippet anvendes ellers både i arbeidsstoler og hvilestoler. Plus-systemet til Ekornes tar fatt i noen av de samme utfordringene. Her finnes både veikryggstøtte og nakkestøttefunksjon som kan innkoples og utkoples ved behov.

Skulpturstol
Stoler kan også være egnet til å bevege sinnet og gi understøttelse for vår fantasi. Terje Ekstrøm har tegnet Ekstrem som i dag produseres av Stokke Fabrikker.

Lek
Vi bør ikke slutte å leke selv om vi er voksne. Den lette og uformelle omgangen med tilværelsen kan være et ideal for mange. Men vi stivner til gjennom langtidssitting og faste rutiner. Dersom du ikke har sittet i husken siden du gikk på barneskolen, er det på tide å sette seg i sving igjen. Peter Opsvik har gitt sitt bidrag her også. Med «Swing» kan man sette rommet og seg selv i bevegelse. Noen av variantene passer foran datamaskinen og har du behov for større svinger og heftigere vibrasjoner, går det også an å henge stolkroppene i taket! En lekende stol for det lekende mennesket. Swing 4, design Peter Opsvik. Stolen setter både kropp og tanke i bevegelse.

Treningsstolen
Bruk av stoler kan svekke kroppen, stoler kan også styrke den. Ryggtreneren er utviklet av fysioterapeuten Jens Arne Kjersem for å styrke de små støttemusklene innerst ved ryggsøylen. Noen mennesker har tatt konsekvensene av at vi er i ferd med å passere en tålegrense for passivitet i våre stillesittende liv. De har fjernet de statiske rammene under sine setestøtter og erstattet dem med pedaler og hjul i ergometersyklene eller sklirenner i roapparatene. Så får de stive og svekkede muskler nytt liv og menneskene samvittighet og helse til å tilbringe nye timer i komfortable hvilestoler.

Takk til:
Per Gaarder
Peter Opsvik
Ingjerd & Svein Asbjørnsen
Svein Gusrud
Tone Grimsrud
Knut Relling

Temautstilling Norsk Møbelfaglig Senter, 2000. Tekst: Eldar Høidal, NMFS