MØBELMUSEET, SYKKYLVEN

Bordets gleder (2001)

Velkommen til bords, sier vertsskapet, og inkluderer oss i det sosiale fellesskapet som bordet danner rammen for. Bordet er, blant mye annet, en sosial innretning. Vi setter oss rundt bord for å innta fellesmåltider, vi finner plass rundt bordet når vi skal gjennomføre mer eller mindre formelle samtaler eller møter. Bordet viser også vei til individuell tankeflukt og åndelig vekst. I studerkammeret og i lesesalen sitter vi bøyet over bordet, fordypet i våre bøker og misbilliger andre lyder enn lyden av ark som vendes.

 

Utstilling om bordets historie. Stående uttrykk knyttet til bord: Kongens bord. Bordet fanger.
(Board – styre   Chairman – formann Meuble – mobilt)

Velkommen til bords, sier vertsskapet, og inkluderer oss i det sosiale fellesskapet som bordet danner rammen for. Bordet er, blant mye annet, en sosial innretning. Vi setter oss rundt bord for å innta fellesmåltider, vi finner plass rundt bordet når vi skal gjennomføre mer eller mindre formelle samtaler eller møter. Bordet viser også vei til individuell tankeflukt og åndelig vekst. I studerkammeret og i lesesalen sitter vi bøyet over bordet, fordypet i våre bøker og misbilliger andre lyder enn lyden av ark som vendes.

Bordet kan også vitne om rangordning og markere skille mellom mennesker. Å sitte ved kongens bord er forbeholdt de få utvalgte, ved bordenden troner den ene utvalgte og hans tronfølger. Læremesteren har hatt sitt opphøyete kateter. Nede i klasserommet sitter de uferdige benket ved sine pulter. Ved eksamensbordet er den enkelte overlatt til seg selv. Det skal være avstand til nabobordet for det er de individuelle kunnskaper som skal bringes til doms. Bordet blitt brukt på ulike måter til ulike tider, og bordet gir oss dermed en nøkkel til å lese og forstå historien og vår samtid. Vi inviterer med dette til reise gjennom bordets historie de siste tusen år.

Sammen rundt bordet
Bordet er mer enn noe annet en praktisk innretning. Vi inntar våre måltider ved et bord fordi det er praktisk å anbringe tallerken, bestikk og føde i en høyde som gjør at maten er lett å nå. Etter som våre liv i større og større grad blir styrt av klokken og av effektivitetshensyn er det også praktisk å avvikle måltidene for flere mennesker sammen. Det letter organiseringen av arbeidsdagen og det gjør renholdet av spiseflate og dekketøy enklere. I tidligere tider organiserte menneskene dagene på en annen måte og det var ikke vanlig å samles rundt bordet for å innta måltider eller avgjøre samfunnssaker i plenum. I stor grad ble maten nytt der den ble sanket. Den maten som måtte fraktes tilbake til boplassen for videre bearbeiding og konsum ble spist mens menneskene satt på bakken. I den grad det var praktisk ble maten anbrakt på skåler eller plater. Romeren Tacitus skrev om germanernes spiseskikker år 100 etter Kristus at de satt og spiste hver for seg og at alle hadde sin egen matdisk. Slik var nok bordskikken også lenger nord. Med grovt tilskårne fjøler satt våre fjerne forfedre rundt gruen og inntok sine måltider. En mulig overgang til en egen bordkonstruksjon kunne være en fjøl som ble lagt over knærne på de tilstedeværende. Neste steg var å erstatte de levende bein med mer stabile understell. Det gammelnorske ordet skutill betyr både fat og bord og det var skutillsveinene som bar inn mat og drikke til kongens bord.

Bondebordet
Rundt år 1000 var langbordet etablert som et sentralt møbel, i alle fall på de største gårdene i Norge. De første langbord bestod av massivt tre, økset til i bredde og lengde. En del såkalte ringbord er også funnet fra tidlig middelalder. Det vil si bord som hadde påmontert jernringer i den ene enden, slik at de kunne henges opp på stueveggen etter bruk. Også de massive langbordene måtte vike plassen for annen aktivitet mellom måltidene. De var enkle å demontere så lenge de lå løst opp på bukker eller runde stabber. Bordplatene på de tidligste bruksbordene hvilte på grove trestabber. Etter hvert ble det laget til mer forseggjorte understell. Norrønafolket det ville fare og utvilsomt hentet våre forfedre impulser til sitt eget bohave fra utlandet. Bordfoten ble enten satt sammen av bukker formet som et kryss eller to vertikale søyler bundet sammen av tverrstykker oppe og nede. Bukkene ble forbundet med hverandre ved hjelp av strekkfisker. Slike bukkebord kjenner vi som det rotnorske bondebordet, som mange huseiere i dag har gitt et nytt liv i de mest moderne bomiljø.

Kombinasjonsbord
Neste fase i bordets utvikling er overgangen fra understell av sammenstilte bukker til bord med fire hjørnebein forbundet med sarger som ble festet til bordplaten. Bordet får altså egne bein å stå på, og bordet får etter hvert også sin faste plass i stua. Trolig skjedde dette på 1600-tallet da snekkeryrket stod fram som egen profesjon i Norge. En forløper for disse stolpekonstruerte bordene var de såkalte kistebordene. Understellet var her formet som en kiste med åpning fra siden. Kisten skulle gi plass for forskjellig husgeråd og kistebordet var slik et av mange kombinasjonsmøbler som mellomalderen har flere eksempler på. Også den mer moderne bordkonstruksjonen med fire bein og sarger kunne bli et kombinasjonsmøbel. Med en skuffe eller to festet til sargen under bordplaten, kunne man oppbevare ting som skulle være lett for hånden. Det kunne være dekketøy, sysaker, skrive- og tegnesaker. Gjenstander som antydet at det skjedde ulike aktiviteter ved bordet, og at bordtypen ble utviklet i urbane miljøer der mer av tiden ble tilbrakt innomhus. Særlig gjaldt dette byborgernes kvinner som kom til å organisere trafikken mellom kjøkken- og anretningsbordet og de ulike bordene som etter hvert fant sin plass i stuen. Kombinasjonsmøbelet var et uttrykk for behovet for å få mest mulig ut av begrensede ressurser. Også plassen har vært en begrenset ressurs i de fleste menneskers bomiljø opp gjennom historien. Det var bakgrunnen for at ringbordene ble hengt vekk mellom måltidene. Selv etter at stuebordet hadde fått sin faste plass var det ønskelig å økonomisere med plassen for å lette trafikkforholdene i oppholdsrommet. Når bordet ikke var i bruk, eller bare ble brukt av få, var det grunnplaten som var i bruk. Ved større gjestebud kunne man slå ut hengslete vingplater eller klaffer. Den kjente engelske møbelsnekkeren David Chippendale og amerikaneren Duncan Phyfe, utviklet på 1700-tallet bord med en plate som var delt på midten. Ved hjelp av reiler kunne platene skyves fra hverandre for å gi plass til ekstraplater. Denne bordtypen fikk allmenn utbredelse i Norge fra midt på 1800-tallet. Dette er langbordet i foredlet form, det moderne spisebordet som fikk plass midt på gulvet i en egen spisestue.

Fra bord til møblement
Spisebordet dannet utgangspunktet for en hel serie med møbler, det såkalte spisestuemøblement. Et slikt møblement bestod i tillegg til spisebordet av en buffet, skjenk, et eller flere mindre anretningsbord og stoler. Slike møblement var kostbare og i utgangspunktet ikke tilgjengelig for det brede lag av folket. Den nye møbelindustrien, som vokste fram fra det forrige hundreårsskiftet, gjorde imidlertid at slike møbler ble innen rekkevidde for større kjøpergrupper. Spisestuemøblement ble for mange et statussymbol som la bånd både på boareal og økonomiske ressurser. Det var blant annet slike fastlåste helhetsløsninger etterkrigstidens funksjonalistisk orienterte interiørarkitekter gikk til felttog mot. Arkitektene mente at møblene var lite praktiske og at de var særlig dårlig egnet som møblering for familier med barn. Foreldres bekymring for en høyglanspolert spisebordflate har nok lagt en demper på utfoldelsesmulighetene for aktivitetssøkende småbarn.

Den utvidede bordfamilie
Vi har fremhevet det praktiske og nyttebehovene som rettesnorer for bordutviklingen i tidligere tider. Men i det attende hundreåret gir velstandsveksten og den teknologiske utvikling rom for en markant utvidelse av bordfamilien, og det opptrer bord blott til lyst og behag. Mennesker og møbler blir mer mobile. Det franske ordet meuble betyr nettopp dette, gjenstander som er mobile, som kan flyttes på. Rennesansens oppholdsrom vil vi kalle nakne og kalde. På 1700-tallet våkner sansen for det mer velutrustede, personlig pregede rom. Det gies plass for bord med ulike bruksområder. Spillebordene er eksempel på dette. Det lages egne sjakkbord der spillerutene er nedfelt i bordplaten. Whist spilles på egne bord i aristokratiske salonger på de britiske øyer. Etter at spillet var over kunne man sette seg bort til tebordet, der vertinnen ventet med den nye orientalske te-drikken. De små tebordene ble etter hvert gjort større og fikk plass som faste salongbord med en sittegruppe til. På midten av 1700-tallet ble det vanlig med tebord i velbemidlede norske hjem. Også her i landet kan vi kalle 1700-tallet for småbordenes tidsalder. Et eksempel på et lite bord med bare pyntefunksjon er konsollbordet. Det var en del av veggpynten og stod på to bein mens bakdelen var festet til veggen. Konsollen gikk seinere over til å bli hanskehylle under speilet på gangen.

Andre pyntebord er pidestallene, også en avart av de små tebordene. Mot slutten av 1800-tallet tok pyntemanien nærmest overhånd og det utvikles utstillingsbord for alle gjenstandene som huseierne ønsker å fylle stuene med. De såkalte etasjerene er bord i flere høyder, et praktisk møbel for å gi plass til alt det upraktiske, men stemningsskapende husfyllet i den historistiske stilepoke.

Arbeidsbord
Vi har så langt omtalt bord for hjemmebruk. En annen hovedgruppe i bordfamilien er arbeidsbordene. De tidlige langbord og spisebord ble også benyttet som underlag når ulike arbeidsoppgaver skulle utføres. Redskaper til gårdsdrifta ble spikket og formet ved langbordet i kalde vinterdager. Det var her det var varme og det var her det var lys fra åren. Da arbeidsstua ble stasstue ble karfolket forvist til uthus og kjellere der høvelbenken fikk gi støtte til håndgjerningen. I kjøpmannsstuene var det andre behov. Der trengtes regnebord og skrivepult. Skrivebordet vokste fram som egen møbeltype mot slutten av 1600-årene. Handelsmannen fikk sine hyller og disker og skomakeren og gullsmeden sine arbeidsbenker. Skredderen satt med beina i kryss på sitt arbeidsbord med stoff og sysaker innen rekkevidde, mens bokholderen stående førte sine noteringer ned på høyvokste bordstativ. Arbeidsbordene var like varierte som arbeidsoppgavene var det. Et par hundreår før møbelfabrikkene introduserte sine ergonomiske bord, der en kunne variere mellom stående og sittende stilling, utviklet den tyske møbelsnekkeren David Roentgen et arbeidsbord for arkitekten og tegneren der skriveplaten ble hevet opp i skrå stilling som kunne nåes stående. I en stilling mellom møbler for private hjem og arbeidsplasser står sybordene. De var en del av hjeminnredningen i velstandshjem, men hjemmet var kvinnenes arbeidsplass til langt ut i det nittende hundreåret og sybordet var et arbeidsredskap som hjalp de som var hjemme til å holde orden på noen av deres viktige verktøy.

Consumer’s Rest. Design: Stiletto D
Frank Schreiner har brukt namnet Satiletto Design Hospital. Han er ein ein tysk kunstnar og designer. Frå 1980 til 1981 studerte Frank Schreiner maskinteknikk ved det tekniske universitetet I Berling og seinare kommunikasjon ved kunsthøgskulen I byen. I 1988 var han masterstudent i klassen til Nam June Paik ved kunstakademiet I Düssendorf.Det mest kjende arbeidet hans er Forbrukars Kvile frå 1983 – eit kritisk og ironisk verk som kommenterer konsumkulturen.

Utstillingsgjenstander:


Tidlig arbeidsbord
(høvelbenk)

Spisebord
Spisebordet førte menneskene sammen rundt måltidet. Også spisebordet ble brukt til å understreke tidligere tiders sosiale rangordning. Kongen, bonden, lederen satt ved bordenden og jo lenger man kom fra høysetet jo lenger fra maktens kjerne var man. Lenge var kvinnene og barna holdt utenfor bordfellesskapet. I dag er spisebordet for alle, selv om vertsskapet gjerne forbeholder seg plassene ved bordenden. Det runde spisebordet viser en oppmyket holdning til former og sosiale mønstre. I rundebordssirkelen er alle likestilte.

Salongbord (Stranda)
Salongbordet utviklet seg fra det mindre tebordet som borgerskapet satt seg ned ved etter middagen. Også i dag er salongbordet hovedarena for lettere, selskapelige måltider eller for kjernefamiliens ettermiddagskaffe. Et annet navn på salongbordet er sofabordet, som viser til bordets plassering ved stuens hovedmøbler; sofaen, med tilhørende to-seter og en-seter. Salongbordet har de siste tiår krøpet ned mot gulvhøyde, kanskje etter orientalsk mønster. Tilhørende sitteredskaper med lave og dype seter og myke rygger har gjort salongtilværelsen krevende for mange. En ny funksjonalistisk og minimalistisk trend lover bedre kroppstilpasning for moderne salongmøbelbrukere.

Sett-bord

Pyntebord
(pidestall- etasjère – kurvmøbelbord)

Klaffebord
I årene etter siste verdenskrig ble det satt i gang en storstilt boligbygging for å gi plass til alle de som stod uten tilfredsstillende husvære. Boligene var relativt trange og det satt spesielle krav til de møblene som skulle fylle husværene. Kombinasjonsmøbler og klaffebord ble tidens løsen. Klaffebord 2, tegnet av Bendt Winge og produsert av Kleppe Møbelfabrikk i Øystese, er sammenleggbart og tar ikke mye plass stilt opp mot en vegg.

Tidlig arbeidsbord tegner
(Med skråstilt brett)

Tidlig kontorbord
(Gjerdsvika Trevarefabrikk)

Databord

Moderne industriprodusert konferansebord (Collage Fora Form)
Konferanse- og møtebordene har ulik størrelse og utforming alt etter hvilke sammenhenger de skal brukes i. Det vanlige i dag er å lage bord som kan utvides i lengden etter behov. Formen på bordene kan også variere. Vi har hørt om de såkalte rundebordskonferanser. Det er samtaler hvor to eller flere likestilte aktører skal prøve å diskutere seg fram til enighet. Da er det viktig at alle partene har det samme utgangspunkt og at kontakten mellom aktørene kan flyte mest mulig uhindret. I et langbord kan det være vanskelig å kommunisere fra den ene enden til den andre.

Den danske matematikeren og dikteren Piet Hein mente at formen på konferansebordet kunne ha effekt på forhandlingsresultatene. Da det oppstod problemer med bordplasseringen under en forhandling mellom de to tidligere antagonistene, USA og Sovjetunionen, utviklet han et bord med en form som han kalte superellipse. Slik kunne alle stormaktsdelegatene komme i kontakt med hverandre, uten at noen ble stilt like overfor motparten.

People are different – Fleksibord
Borddesignen og bordproduksjonen følger i hovedsak de samme trender som gjør seg gjeldende ellers innenfor møbelproduksjonen. I den første etterkrigstida var fleksible kombinasjonsløsninger høyaktuelle, både i stol- og bordproduksjonen. Fra 1960-åra tillot arkitektene seg en friere tilnærming til formuttrykket. Målet var å kombinere funksjon og estetikk i en form som appellerte til det moderne mennesket.

People are different, proklamerte designerne bak Møre Designteam, Svein Asbjørnsen, Jan Lade og Svein Leirdal. De utviklet bordtyper som var tilpasset ulike fysiske forutsetninger og ulike livssituasjoner. Bordene skulle kunne varieres fra stort til smått fra høyt til lavt, fra oppmontert til demontert med enkle håndgrep. Temaet var ikke nytt i 60-åra, og det får ny aktualitet med visse mellomrom.

Siste trend i kontorbord er fleksiløsninger med rulle- og vippefunksjon. I enkelte kontormiljø legges det opp til en mobil og skiftende innredning, som et svar på de oppgavene som skal løses i kontormiljøet. Oppgavene skifter fra uke til uke fra dag til og også hvilke personer som søker sammen for å løse de ulike oppgavene. Bord som kan flyttes og danne basis for de skiftende arbeidsgrupper blir etterspurt, og produsentene er på plass for å dekke behovet.

Ulike bordplater:

  • Heltreplate
  • Møbelplate med lameller og sperrefiner
  • Sponplate – flerlagssponplate (sandwich)
  • MDF-plater
  • Stein – keramikk- marmor – glass – metall – plastplater

Bordproduksjonen er en spesialgrein innen møbelindustrien. Vi deler gjerne møbelbedriftene opp i to hovedgreiner, stoppmøbelproduksjonen og platemøbelproduksjonen. Platemøbelbedriftene lager produkter som bord, hyller, skap, kommoder, skatoll, det vil si produkter som er sammensatt av plater i ulike former. Opp gjennom tidene har det vært brukt ulike materialer i de forskjellige platemøblene. Hvis vi holder oss til trebaserte materialer kan vi grovt si at de første bordene og platemøblene var bygget opp av grovt tilhugget heltre.

Med utviklingen av en egen snekkerprofesjon ble det raskt utvikling også på materialsiden. Tidlig kom de såkalte møbelplatene i bruk. Det var plater som var bygget opp av trelameller i kjernen. Disse lamellene ble holdt på plass av sperreplater eller sperrefiner. Finishen var finerark i varierende tjukkelse. Møbelplatene ble avløst av sponplatane, industrielt framstilte plater bestående av lim og trespon.De siste år har de såkalte MDF-platene blitt mye benyttet i platemøbelproduksjonen. Sponplatene har likevel beholdt sin sterke posisjon i bordproduksjonen. Hos en av de største produsenter av bord for det offentlige markedet, Stokke Gruppen avd. Stranda, er hele 80% av bordplatene sammensatt av sponplater. Sponplatene kan også brukes i kombinasjon med andre materialer (sandwich).

Bedriften på Stranda produserer et bord, Collage, design Komplott Design, med plate bygd opp etter sandwichprinsippet. Målet er å få en plate med god tykkelse som er relativt lett. Dette blir løst ved at platens flate og bunn består av en 10 mm tykk sponplate. I mellom sponplatelaget er det et 20 mm tykt lag av styropor. I ytterkant, der beina festes er det sponplate tvers gjennom.

Større norske bord- og platemøbelprodusenter:
Stokke Gruppen AS avd. Stranda
Heggen Møbelfabrikk, Nordfjordeid
Kleppe Møbelfabrikk, Øystese
Torpe Møbelfabrikk, Øystese
Hanstveit Møbelfabrikk, Fotlandsvåg – Osterøy
Aarsland Møbelfabrikk, Vigrestad
Talgø, Todal
Elegante – Aannø, Ålesund
Hov + Dokka, Hov i Land
Bordtyper i dag:

Hjemme:
Spise(stue)bord
Kjøkkenbord
Sett-bord
Sybord
Te-bord
Blomsterbord – pidestall
Hagebord

Arbeidsplassen:
Arbeidsbord til ulike oppgaver – med flat plate, skråstilt, hevbart opp-ned
Møtebord (Kongens bord)
Kjøpmanns- butikkdisk/ Skranke
Kafe- restaurantbord
Anretningsbord
Skolepult – kateter
Eksamensbord

Tekst og opplegg: Eldar Høidal