MØBELMUSEET, SYKKYLVEN

Gjenstandssamling

Registrering pågår og nokre av gjenstandane har ikkje fått Primus-nummer. Gjenstandar med PRIMUS-nr. kan søkjast opp direkte på nett gjennom www.digitaltmuseum.no når ein skriv nummeret i søkefeltet. Søker du på NMFS får du alle gjenstandar vi har i Primus-basen.

 

1. Alexandria. 
(mangler Primusnummer?)
Laminatdel av stolkonstruksjon; sete og rygg. Tegnet av Linda Evensen, Snøhetta arkitektkontor for biblioteket i Alexandria. Produsent Hove Møbler. 1997.

2. Alfa.(i utstilling) 
NMFS.00002.00
Stoffet ble brukt som fyllmateriale i stoppamøbler. Alfaen kom i hardt sammenpressede baller fra Afrika. Alfa er en gressort.

3. Alfarivemaskin.
(eitt eks i utstillinga) (mangler primusnummer?)
Brukt ved Klocks Lenestolfabrikk i Sykkylven til å løse opp alfa og krøllhår som kom i hardt sammenpressede baller. Alfaen og krøllhåret ble mata inn i maskina og kom ut i porøs form. Maskina stod gjerne i et eget rom og det dannet seg svært mye støv under arbeidet. Det blir fortalt at noen arbeidere holdt pusten mens de arbeidet med dette. Med jamne mellomrom sprang de ut for å trekke inn luft! (Gitt av Svein & Bjørn Aure)

4. Alfarivemaskin.
(manglar primusnummer?)
Større modell. (Gitt av Tynes Møbler, Sykkylven.)

5. Alfarivemaskin.
(mangler primusnummer?)
Mindre modell. (Gitt av Emco Møbler A/S)

6. Aveny.
NMFS.00006.00

Stol fra Hj. Brunstad Fabrikker A/S 1985. Design Arild Alnes og Helge Tharaldsen. Stolen er del av en møbelserie som er sammensatt av stol og toseters sofa. Serien fikk en pris av Rådet for industridesign i 1985. (Gitt av Hj. Brunstad Fabrikker A/S)

8. Balans Skulptur
NMFS. 00008.00.
Design Mengshoel/Gusrud/ Opsvik/ Rykken. Produsert av Sandella ca 1980.

9. B-dimension.
NMFS.00009.0
Stol, design Fredrik og Solveig Torsteinsen. Produsent Fora Form. Fra 1997. Særlig krevende laminatkonstruksjon, pga. ekstremt strekk av trefiner. Stolen er stabelbar og kan rekkekoples.

12. Bord.
NMFS.00012.00
Fra Brødrene Eidem Møbelfabrikk. Brødrene Kåre og Karl Johan Eidem gikk i gang med produksjon av salongbord på farsgården på Ytre Fauske i Sykkylven i 1948. Før Eidem-brødrene starta i 1948, hadde salongbordfabrikken gått i regi av et driftslag der Kåre Eidem, Knut Otterlei og Leif L. Grebstad var med. Ergo Møbelfabrikk hette denne bedrifta. (Gitt av Oddrun Eidem).

13. Bord.
NMFS.00013.00
Fra Brødrene Eidem Møbelfabrikk. (Gitt av Oddrun Eidem)

14. Bordlampe.
NMFS.00014.00
Laget av INO Armaturer, Sykkylven, i 1943. Karstein Oddmund Vik og Haldor Vik etablerte denne bedriften i 1942. De hadde kontakt med treskjæreren Daniel Hagerup som utvikla modellene. Spesialiteten til bedrifta var lamper og lysekroner. I den bøyde delen av stanga er det laminert treverk og hulrom for ledning. (Gitt av Haldor Vik)

15. Bord med lampe.
(ikkje primusregistrert)
Laga i 1950-åra av Vikørens Trevarefabrikk på Stranda.

17. Ecco-stol med høy rygg
NMFS.0000125.00
Design Møre Designteam- Asbjørnsen og Lade. Stolen vant bransjerådet sin landsomfattende møbelkonkurranse i 1971. Produktutviklerne gjorde seg her nytte av den nye teknologien med formstøping med kaldskum rundt en stålramme. Det var sykkylvsbedrifta Sandella som stod for skumstøpinga. L.K. Hjelle Møbelfabrikk produserte stolen. En av fordelene ved stolen var at stoffet som var trekt utenpå skumplasten kunne taes av og vaskes, evt. skiftes ut.

Dette gjorde renholdet svært enkelt. Stolen har skulpturelle element og var tenkt brukt i offentlige miljø. Ecco ble i første omgang ingen salgssuksess, men med sin enkle og reine linjeføring er det et møbel som enda har mye å gi. Flere stoler i denne serien. Se senere i lista. (lånt av Svein Asbjørnsen Produktdesign)

Nr. 18. Ekstrem. ( ikkje primusregistrert)
Stol designa av Terje Ekstrøm 1973. Frå 1984 produsert av Hjellegjerde, seinare har Stokke ført produktet vidare. Svart. Lånt av Svein Asbjørnsen 2013.( I utstilling)

20. Form til å bøye pilstokker i kurvvareproduksjonen.
(mangler primusnummer)

Pilstokker

NMFS.00384.00 
mangler bilde
Form til fletta babykurv. (mangler primusnummer)
Form til fletta aviskurv.(mangler primusnummer)

23. Funkisstol.
NMFS.00023.00
Laget av Jens E. Ekornes i 1935. Prototype. Stolen kom aldri i serieproduksjon, men den viser at grunnleggeren av Ekornes-bedrifta tidlig våget å eksperimentere med nye former. (Gitt av Sigurd Ekornes)

25. Hairlock.
NMFS.00025.00
Krøllhårsmasse, hovedsakelig av svinetagl, formet og istøpt gummiløsning.

26. Harmony Allegro.
NMFS.00026.00
Stol, design Tore Wroldsen. Produsert av Hove Møbler. Vekket, ved introduksjonen tidlig i 80-årene, oppsikt på grunn av laminat med store tykkelsesforskjeller. (Gitt av Hove Møbler)

27. Hvilestol mod. 135.
NMFS.00027.00
Design Adolf Relling 1939. Produsert av Vestlandske Stol- og Møbelfabrikk. I 1939 var Adolf Relling utdannet interiørarkitekt fra Kunstindustriskolen i Oslo. Han hadde fått modernistiske impulser der og hadde allerede tegnet noen modeller. En av de var modell 135. Den var nettopp laget ferdig i august 1939. Den 19. august brant bygget i Aure sentrum i Sykkylven der Vestlandske holdt til. Også de andre bygga på kaia strøk med i den store Aurebrannen. En av de få tingene som ble berget ut var modell 135. (Gitt av Vestlandske Møbler A/S)

28. Ida.
NMFS.00028.00
Stol bygget opp av et dobbeltkrummet skall-laminat. Produsenten, Sørliemøbler i Sarpsborg, var først ute med å prege stoff på et skall av finer i en prosess. Designer Beate Ellingsen. Lansert i 1995.

29. Junior stol a) og b).
NMFS.00029.00/01/02
Design Ingmar Relling. Modellen ble lansert i 1957 og er produsert av Vestlandske Møbler A/S. Stolen har finerpressa rygg. I setet er det gummibånd festa til ei treramme. Skumgummi pute. Oppsmuldret fyllmateriale (Gitt av Ingmar Relling)

Gulvlampe, flettet og Kurvstol, Bord,
NMFS.00036.01/02/03
Lærestykke for Jens E. Ekornes før han reiste til Stranda Kurvmøbelfabrikk i 1926-27. I 1925 gikk han i lære hos kurvmakeren Andreas Riksheim på Tynes og det var her han laget denne lampen som et prøvestykke. I samme periode laget han også en kurvstol og et flettet bord med glassplate.Fra 1925 hadde Jens gått i lære hos kurvmakeren Andreas Riksheim på Tynes. (Gitt av Sigurd Ekornes)

30. Kaminstol.
NMFS.00030.00
Treverket er laget av Nakkebergs Snikkarverkstad i Velledalen i Sykkylven. Sigmund Nakkeberg drev snekkerverksted hjemme på Nakkeberget fra 1944. Han hadde tre-fire tilsatte, mellom de var Torleif Hole som er mester for utskjæringene på stolen. Stolen er trekt av Velledalens Lenestolfabrikk. Fra ca 1950. (Gitt av Sigmund Nakkeberg)

31. Barnemadrass
NMFS.00031.00
NMFS.00380.00

Spesialmadrass iblandet gummi, alternativ til urin-duk. hele madrassen skal kunne skylles/vaskes om barnet har tisset i sengen. Produsert for Stjernemadrassen AS i Asia. Gave fra. Karl Johan Emdal i 2002.

32. Kokosfiber(utstillinga) (mangler primusnr)
Fiber fra kokostreet ble f.eks. brukt i kokosmatter som ble nyttet som stopning i stoler, sofaer og madrasser.

33. Kongle (utstillinga)
NMFS.00033.00
Stolmodell laget i 1943 av Fet Møbelfabrikk, Sykkylven. Her er det brukt papirstoff og papirstrie. Trespon i stopning og papp-plate under. Mot slutten av krigen var det svært lite tøystoff å få tak i til trekking av møbler. Papirstoff var den erstatninga de måtte ty til. Alt på denne stolen er laga av tremasse, også stria under papp-plata. Det grove papirstoffet sleit mye på klærne. Ellers var renholdet av stolene problematisk, fordi papir og vann er en dårlig kombinasjon. (Gitt av Borghild Nesset)

34. Krøllhår (utstillinga)
Mangler primus-nr)
Ble nyttet som stopningsmateriale i stoler og sofaer før skumgummien og skumplasten overtok som fyllmaterialer fra midten av 1950-åra. Krøllhår er mellomlange hestehår som blir kokt, slått til tau, varma og revet opp slik at det blir porøst nok som stopningsmateriale.

40. Lenestol
NMFS.00107.00 (?)
Med polerte leiner. Produsert av Eidem & Johansen Møbelverksted. Modellene fra de forskjellige kjellerbedriftene i Sykkylven i 40- og 50-åra var relativt like, så det kan ofte være vanskelig å vite hvem som er produsent. (Gitt av Oddrun Eidem)

41. Lenestol a., sofa b.
NMFS.00041.01/02
Fra K.Emdal A/S i Straumgjerde. Med denne modellen vendte Emdal seg til veletablerte møbelkjøpere med sans for klassiske linjer. (Gitt av Emco Møbler A/S)

42. Lenestol
NMFS.00313.00/02/03
Fra S. Nakkebergs Snikkarverkstad. Opprinnelig ble modellen utvikla av Tynes Møbelfabrikk, men det var flere mindre snekkerbedrifter som tok opp produksjonen av stolen under og like etter siste verdenskrig. Det var vanlig å "stjele" ideer fra hverandre den gangen. Stopninga og trekkinga på denne stolen er det Drabløs Lenestolfabrikk som har gjort. (Gitt av Sigmund Nakkeberg)

43. Modell 460, Lenestol.
NMFS.00043.00
Fra Vestlandske Stol- og Møbelfabrikk. Nr. 460 fra 1934.
(Se 40-årsskrift Vestlandske 1969)

44.Modell 890, Lenestol.
NMFS.00044.00
Fra Vestlandske Stol- og Møbelfabrikk. Nr 890 fra 1936.

45. Luftdrevet (pneumatisk) stiftepistol 2 ex.
NMFS.00010.00 og NMFS.00045.00
Det var en stor lettelse i arbeidet for møbeltapetsererne da stiftepistolen avløste hammer og tacks. Pistolen ble nyttet til å feste trekket til stolramma. Disse pistolene ble tatt i bruk sist på 1950-tallet. (Gitt av Ansgar Reite)

46. Maler til stolproduksjon. (kassert)

47. Mobilo
NMFS.00047.01/02
Hvilestol som under Sjølystmessa i 1991 ble kåret til årets møbel i Norge. Design Aamodt, Fiddaman og Slyngstad. Produsent Vestlandske Møbler A/S. Etter 1997 Ekornes. a) stol, b) krakk. (Gitt av Vestlandske Møbler A/S)

48. Motor
(Tyneslageret?) Mangler primus-nr.
Ole Johan Vik kjøpte denne i 1919, like etter at Sykkylven kommune bygde elektrisitetsverk. Han brukte motoren til forefallende arbeid for gårdbrukere i Sykkylven, til saging på kappsag, tresking osv. Dette var motoren B.R. Tynes brukte til å drive sine første maskiner etter at han startet i 1927. I 1932 startet Johan P. Tynes møbelfabrikk med samme motoren. (Gitt av Haldor Vik)

49. Lenestol
NMFS.00049.00
Møre Kurvmøbelfabrikk starta i Sykkylven og flytta noe senere til Ørsta. De laget denne stolen som trolig er den første arkitekttegna stolen produsert av en møbelfabrikk på Sunnmøre. Arkitekt Per Arneberg fra Oslo, som bl. a. tegnet Rådhuset i Oslo, sendte tegninga av denne stolen til Møre Kurvmøbelfabrikk som satt den i produksjon. (Gitt av Sigurd Ekornes)

51. Opal
NMFS.00051.00
Hvilestol fra 1992. Design Harry Mork. Produsert av Hjellegjerde Møbler A/S. Når du fører denne stolen bakover får du samtidig ført fram støtte for beina. (Gitt av Hjellegjerde Møbler)

54. Pil og peddig
NMFS.00054.01/02
Dette var planteslaga som ble mest brukt i kurvvareproduksjonen på Sunnmøre. Første skrittet på veien mot ferdig møbel var å kappe opp råvarene i passende lengder. Så måtte de legges i bløt i vann. Pilstokkene trengte lengst bløtleggingstid, den tynnere pilen og peddigen trengte ikke lang tid i vannkar for å få den rette elastisiteten.

Når pilstokken var blitt myk og smidig, kunne den bøyes i den forma som var ønskelig. Til det ble det benyttet former, bøyejern eller bøyetre. Pilmaterialet var i ulike dimensjoner. De tykkeste dimensjonene, pilstokkene, ble brukt som ramme på stolen. Ramma var sammensatt av føtter og setesarg. For å få den rette avstanden mellom føttene, hadde de en ramme som føttene ble plassert i. Så ble de kryssa, eller stiva av. På dette underestellet ble det satt en sete- og ryggform som stolen så ble bygd opp rundt.

55. Pollux ( I magasinet. Mangler bilde/registrering)
Fra Hjellegjerde Møbler A/S. Design Ingmar Relling. Denne skinnsofaen med løse vendbare puter ble en suksess for sykkylvsbedrifta i 1960-åra. Også ryggputa er løs og vendbar. Bruken av skumgummi, og senere skumplast, revolusjonerte møbelproduksjonen. Møbelframstillinga ble mer rasjonell og selv stasmøbler som dette ble oppnåelige for folk flest. (Gitt av Hjellegjerde Møbler A/S)

57. Radiobord
NMFS.00057.00
Fra Tynes Møbelfabrikk. Laga ca 1940. (Gitt av Stein Ivar Bakka)

58. Rekreoinnlegg ( i utstilling) manglar primus-registrering
Fra K.Emdal A/S. Med dette innlegget som ble tatt i bruk av møbelindustrien omkring andre verdenskrigen, var det mulig å ha løse puter i sofaer og stoler. Tidligere hadde det i møbelbedriftene på Sunnmøre og ellers i landet vært heltrekte seter oppbygd av store, surra spiralfjører. Med løse puter kunne levetida til møblene forlenges, da putene kunne brukes på begge sider. Rekreoinnlegga hadde lenge en sentral plass i stoppmøbelproduksjonen i Sykkylven, men fra midten av 1950-åra tok skumplasten mer og mer over. (Gitt av Emco Møbler A/S)

60. Ryggtreneren
NMFS.00060.00
Treningsstol i laminat. Designer og produktutvikler er Jens Arne Kjersem, som har ønsket å utvikle et hjelpemiddel som kan trene opp de små støttemusklene innerst ved ryggsøylen i veikryggen. Johan P. Tynes lager laminatdelene, som blir satt sammen ved Espelis Møbelfabrikk i Hornindal.

61. Sadelgjord.
(Gjord-bånd) ( i utstilling) mangler primus-registrering
Brukt under de stoppede setene til å feste fjørene på.

62. Gjordbånd-strammer
NMFS.00062.00
Brukt til å stramme striebanda under ramma på stoler og sofaer. (T)

63. Salongbord (mangler primusregistrering)
Laget i 1950-åra av Vikørens Trevarefabrikk på Stranda. Denne fabrikken dreiv kombinasjonsdrift med sagbruk/høvleri og trevarefabrikk Hadde fem-seks mann i arbeid. Produserte blant annet gulvbord og bekledningspanel. I dag lager de salongbord og sengebunner.

65. Salong
NMFS.00065.01/02
Laget av E. Moldestad Møbelfabrikk ca 1955. Einar Moldestad drev fra 1941 møbelbedrift sammen med Osvald Haddal. Noen år senere starta Moldestad egen bedrift i kjelleren i bolighuset sitt på Klokkerhaugen i Sykkylven. I 1950 hadde han fem ansatte. 65 a og b stoler, 65 c sofa. (Gitt av Oddrun Eidem)

66. Salong
NMFS.00066.01/02/03
Gruppe i blått og gult stoff fra 1951-52 laga av Hjellegjerdes Lenestolfabrikk. Design Adolf Relling. Salongen var spesialbestilt med denne fargekombinasjonen. Modellen var en god salgsartikkel for Hjellegjerde gjennom flere år. 66 a og b stoler, 66 c sofa. (Gitt av Hjellegjerde Møbler A/S)

67a. Scandia med høy rygg
NMFS.00067.01
Stol tegnet av Hans Brattrud for Hove Møbler i 1957. Stolen er et eksempel på nye og radikale løsninger som begynte å dukke opp fra midten av femtiåra, blant annet muliggjort av den nye lamineringsteknologien. (Gitt av Hove Møbler)

68. Seilgarn ( i utstilling)Mangler primusregistrering
Avsyingsgarn for stopning som f.eks. alfa, som ble sydd inn i strie.

69. Seng, speil og skap
NMFS.00069.01/02/03
Laget av Elling Ekornes mens han gikk i lære hos Ole Erstad rundt hundreårsskiftet. Elling Ekornes var far til Jens E. Ekornes og Ole Erstad var far til møbelpioneren Johan O. Erstad. (Gitt av Sigurd Ekornes)

70. Siesta
NMFS.00079.01
Design Ingmar Relling 1965. Produsent Vestlandske Møbler A/S. En av norsk møbelindustris største salgssuksesser. ( Seildukstoff og skinn)

71. Siesta
NMFS.00071.01
Svart. Original. a) stol, b) krakk

72. Singer symaskin
(Mangler primusregistrering)Kjøpt av Jon K. Jarnes i Ålesund i 1943 for 60 kroner. Ble senere brukt til å sy stoltrekk for Jarnes & Krokå Møbel- og Trevarefabrikk som kom i gang i 1947. (Gitt av Jon K. Jarnes )

 

 

  1. Sofa nr. 390 (????)(mangler primusregistrering)

Fra Hj. Brunstad Møbelfabrikk ca 1948. (Gitt av Hj. Brunstad Fabrikker A/S)

 

  1. Sofa

NMFS.00074.00

Fra P.I. Langlos Lenestolfabrikk på Stranda. Fra 20-åra. P.I. Langlo begynte med kurvvareproduksjon hjemme på Langlo i 1908. 1919 bygde han fabrikk på Sløgstad. Han var den store pioneren i industriell møbelproduksjon på Sunnmøre. Dette er en modell som representerer en overgangsfase i møbelproduksjonen på Sunnmøre. Den har stoppa sete, men kurvunderstell. (Gitt av Sigurd Ekornes)

 

 

  1. Stampelo/shoddy ( i utstillinga) Mangler primusregistrering

Dette er opprevet tøy som ble nytta som fyll i overstoppa møbler.

 

  1. Stol (???) (mangler primusregistrering)

Fra ca 1932. Produsert av Møre Lenestolfabrikk. Den tida var det ikke profesjonelle designere knyttet til møbelindustrien på Sunnmøre. En vanlig måte å få tak i nye modeller på var å studere utenlandske møbelbrosjyrer. Denne modellen er trolig hentet fra en dansk møbelkatalog. (Gitt av Sigurd Ekornes) (T)

 

  1. Stol

NMFS.00079.00

Laget på P.I. Langlos Fabrikker på Stranda i 1930-åra. (Gitt av Per Giskehaug)

 

  1. Stoffprøveperm ( i stoffhylla i utstilling)

Perm for Lenestolfabrikken Solid A/S, Sykkylven fra 1930-åra.

 

 

82b. Stressless Original m/krakk

NMFS.00082.03

Samme som 82a, men med forskammel. Svart hud (SU)

 

 

  1. Svanette

NMFS.00084.000

Modellen var den første varianten i Combina-serien til Ekornes. Det var leder for snekkeravdelinga ved bedrifta, Haldor Vik, som laga det første utkastet til denne Combina-modellen i 1955. Ingmar Relling gav modellen den endelige utforminga.

Haldor Vik tok til ved Ekornes i 1948. Bedrifta hadde da nettopp begynt med trevareproduksjon. Tidligere hadde de spesialisert seg på madrasser. En dag kom Martin Ekornes til Vik og sa at de ville ha en barneseng. Da utviklet Haldor Vik en prototype på en seng som både var barneseng, voksenseng og sofa med bord. For femtiåras trange byleiligheter var dette møbelet midt i blinken. Det er prototypen til Svanette som her er utstilt. (Gitt av Haldor Vik)

 

  1. Sveifet trelene ( i utstilling)

NMFS.00085.00

De første møbelfabrikker i Norge hadde ikke kompetanse eller utstyr for bøying av heltre eller laminat. For å få buet form på stollener eller andre møbeldeler, måtte de derfor skjøte sammen to heltrestykker med utfrest eller utskåret buing. (T)

 

  1. Sykekorg

NMFS.00086.00

Kurvvarefabrikkene på Sunnmøre laget ikke bare møbler. I produktspekteret var også barnekurver, bærekurver, blomsterkurver og sykekurver. Denne ble brukt i Sykkylven til transport av syke før ambulansebilene kom og den var eid av helselaget i Sykkylven. (Gitt av Bjarne Brekke)

 

88-100. Tapetsererutstyr ( i utstilling)(manglar primusregistrering)

Samling av utstyr som de trengte for å drive en møbeltapetsererbedrift i åra under og etter siste verdenskrigen. Symaskin, nåler, magnethammer, tacks og diverse stopningsmaterialer. Tapetsererne utviklet en egen teknikk for å behandle tacks etter at magnethammerne ble tatt i bruk. De tok en munnfull av spikrene, stakk magnethammeren opp til munnen og plukka slik ut den ene tacksen etter den andre til trekket var spikra fast til ramma.

 

 

  1. Tema stol

NMFS.00100.00

Design Ingmar Relling. Produsert av Vestlandske Møbler A/S i 1973. Modellen er framstilt i forkrommet flattstål og er formstøpt i glassfiberplast. Temaet i denne stolen er spenstighet og fjøring, et tema som opptok Relling både før og etter at Siesta-modellen kom. I Tema er det nettopp flattstålet sin spenst og fjøring som er det sentrale. Denne stolen er en prototype, men Temamodellen med glassfiber og flattstål ble ingen salgssuksess. Den ble for dyr og tungvint i produksjon. (Gitt av Ingmar Relling)

 

  1. Tønnestavstolen

NMFS.00102.00

Laminert spilestol, design Kjell Richardsen 1960. Produsent Tynes Møbelfabrikk. Laminatdeler Joh. P. Tynes, Sykkylven. (Gitt av Jostein Gjerde)

 

  1. Voksa snurringstau for fjører ( i utstilling)(mangler primusregistrering)

 

 

  1. Yme

NMFS. 00105.00

Meditasjonsstol. Design Erik Balavoine. Produsent Hove Møbler, Stordal. Stor tykkelsesforskjell i laminat med liten avstand mellom tykkelse og smaleste del. Stolen fikk Norsk Designråds Merke for God Design i 1991.

 

  1. Ørelappstol. ( ???) Mangler primusregistrering

Laget av Hjellegjerdes Lenestolfabrikk tidlig i 1950-åra. Hjellegjerde laga den tida mest møbler i mellomsjiktet, møbler retta inn mot brede kjøpergrupper. Tanken bak den spesielle forma på leinene, var blant annet at det skulle være enkelt for eldre folk å komme seg opp av stolen. De kunne vri seg til sida og holde seg i leinen mens de reiste seg. (Gitt av Hjellegjerde Møbler A/S)

 

 

  1. Stolsengen ”Genial” Pat.nr. 79703

NMFS.00108.00

Kombinert stol og seng. produsert av as Genial, Liabygda i Stranda kommune. Fra 1950-åra.

(Gitt av Kirsti Gjerde, Sykkylven)

 

  1. Hvilestol med vipp.

NMFS.00109.00/02

 

Modell fra ca 1960. 1. Generasjon regulerbar hvilestol fra Møre Lenestolfabrikk i Ørsta. a) stol, b) krakk. (Gitt av familien Sigurd Ekornes.)

 

  1. Kaminstolen

NMFS.00110.00

Design Adolf Relling 1945. Produsert av Aarnæs & Hjelm, Oslo. Stolen utmerker seg med letthet, klar linjeføring og plastisk treverksutforming. Stolens oppbygning legger til rette for rasjonell serieproduksjon.

 

 

  1. Klaffebord 2

NMFS.00111.01/02

Bord tegnet av Bendt Winge i 60-årene. Produsert av Kleppe Møbelfabrikk i Øystese. Bordet er sammenleggbart og lot seg lett tilpasse i datidens trange boliger.

 

  1. Luna

NMFS.00113.01/02

Småstol fra Hjellegjerdes Lenestolfabrikk ca 1970. a) og b) stoler. Noe slitte, ødelagt glidelås.

 

  1. Stoffprøveperm ( i utstilling)

Fra Vestlandske Møbler, Sykkylven. 1950-åra.

 

  1. Tola

NMFS.00115.00

Laminert stol. Design Fredrik Torsteinsen 1993. Produsent Dokka Møbler. (T)

 

  1. Veggen

NMFS.00117.01/02

Hylleseksjon fra Erling T. Scheens møbelfabrikk. Utviklet av Bruksbos tegnekontor og lansert i 1941. Veggen er et typisk uttrykk for periodens trangboddhet og behovet for praktiske løsninger. Veggen de Luxe kom 1955, produsert av Ringerike Møbel og Trevarefabrikk og designa av Torbjørn Afdal.

 

  1. Remington elektrisk bokholderimaskin

NMFS.00119.00

Innkjøpt brukt til Vestlandske Møbelfabrikk sin administrasjon ca 1930. Produksjonsår 1919. Innkjøpt fra en stoff-forretning i Møllergaten i Oslo (Simpson?) som hadde gått over til en mer moderne maskin. Brukt til å summere. I mange år betjent av kontorsjef Asbjørn Fredriksen som kunne fortelle at det var et veldig bråk av maskinen. Etter en time i arbeid med denne måtte man skru den av for å hvile.

 

  1. Krag frankeringsmaskin

NMFS.00120.00

Brukt på Vestlandske Møbelfabrikk. Kjøpt inn like etter siste verdenskrig. (1945)

 

Kontormaskin

NMFS.00377.00   kontormaskin med sveiv??????

 

-

Frankeringsmaskin

NMFS00329.00 Frankeringsmaskin

 

  1. Addo-x regnemaskin.

NMFS.00121.00

Brukt på Vestlandske Møbelfabrikk. Innkjøpt etter brannen i 1939.

 

  1. Original Odhner regnemaskin.

NMFS.00120.00

 

Erstattet, i følge tidligere disponent på Vestlandske, Asbjørn Fredriksen, Remington bokholderimaskin.

 

  1. Brother AX10 skrivemaskin

NMFS.00123.00

NMFS00330.00 (??)

Brukt på Vestlandske Møbler, fra ca 1975

 

 

Barnevogn

NMFS.00331.00 (feilplassert I NMFS??)

 

Bord

NMFS.00332.01/02/03/04 (???)

 

124.Casio kalkulator HR 12.

NMFS.00124.00

Regnemaskin med display, første generasjon, ca 1970.

 

utstilling)

 

  1. Ecco lav rygg ( rød), lånt av SAP design v/ Svein Asbjørnsen

NMFS.00125.00

Produsert av L.K. Hjelle, design Asbjørnsen, Leivdal, Lade. Se omtale lenger framme.

 

127.Skumplastdeler

NMFS.00128.00

I forskjellige hardheter. 10 enheter.

 

128.Formstøpte skumplastdeler.

NMFS.00340.00

5 enheter.

 

129.Stoffruller. 2 enheter.

Fra L.K. Hjelle ca 1950, -60-åra. ( i utstilling)ikkje primusregistrert

 

130.Kokosmatte.

Fra Gjerdsvika Trevarefabrikk. 1960-åra.( i utstilling) ikkje primusregistrert

 

  1. Stoffprøver. 5 enheter.

Fra L.K. Hjelle 1950-åra. (i utstilling)( ikkje primusregistrert)

 

  1. Spiralfjører.

Dels fått i gave fra L.K.Hjelle AS og dels fra gamle fabrikklokalene til Brunstad Møbelfabrikk i Straumgjerde. ( i utstilling) (ikkje primusregistrert)

 

  1. Siesta.

NMFS.00070.02/NMFS.00133.00

Nedpakket eksemplar, med puter og to papp-kasser. Også Siesta pappkasser uten innhold.

 

134.Rondo

NMFS.00134.01

2 stk, en blåblomstret og en rødblomstret fra slutten av 1960 tallet. Mange produsenter laget lignende stoler. Standard ”innmat” ble kjøpt fra Sverige og finish ble utviklet hos den enkelte produsent. ”Design” og produsent Klocks lenestolfabrikk, Sykkylven. (Gave fra Skjold Lyshol, Sykkylven )

 

135.Galina bord

NMFS.000135.00

Lysbeiset ( melkehvit ), design, Pelikan Design, produsent Stokkegruppen avd. Fora Form,

Stranda, 1996. Gave fra Fora Form etter at det var brukt i utstilling i regi av NMFS på Lillestrøm i 2002.

 

136 a og 136.b Collage nr. 5 (bord )( ikkje primusregistrert)

2 stk lilla bordhøyde 72cm, bordplaten er 40 mm tykk “sandwich-konstruksjon”.

Design, Komplot Design, produsent Stokkegruppen avd. Fora Form Stranda. 1991.

 

137.Formstøpt vang

NMFS.00137.00

Fra Hjellegjerde 1999. Brukt i utstilling Stopp og Stil

 

 

138.Vang med skåren skum

NMFS.00138.00

Fra L.K.Hjelle 1970. Brukt i utstilling Stopp og Stil.

 

139.Luftpuff

NMFS.00139.00

Fra Ikea. ”luftstol”, trukket med jeans-stoff. Beholder til å blåse opp i PVC-plast.

gave fra Ikea 2001.

 

140.Nosag-fjører. ( i utstilling)

 

141- 143. Sofa med to stoler

NMFS.00141.00/NMFS.00142.00

 

Produsert hos P.I. Langlo. Laga rundt 1930. Kjøpt av Kristine og Paul Langlo, Stranda i 1933.

Gave til NMFS 2000.

 

  1. Blokkskum. ( ikkje primusregistrert)

Utskårne vanger til Stressless i blokk. Fra 1999.

 

  1. Radio Edda Melodi.

NMFS.00147.00 ( i biblioteket, Sykkylven)

Fra ca 1950. Med trefinerkasse.

 

  1. Finèrark

Ark i bøk, ca 20 stk ( i utstilling) .( ikkje primusregistrert)

 

  1. Magnethammer ( i utstilling)

NMFS.00149.00

 

Hammer for festing av tacks/stifter på stoppamaterialer. Gitt av L.K.Hjelle 2007.Blei stolen frå utstillinga 2015. Fekk ny identisk hammar frå L.K.Hjelle.( ikkje primusregistrert

  1. Møbelstifter/tacks ( i utstilling)

Brukt til å feste stoff og lerret på trerammer i stoppmøbelindustrien fram til ca 1960. (ikkje primusregistrert)

 

 

  1. Grov strie.( i utstilling) (ikkje primusregistrert)

 

  1. Utvalg av synåler ( i utstilling (ikkje primusregistrert)

 

”Kromma-nåler” for håndsøm i hud ( trekanta spiss ) og for stoff ( runde ), lange nåler for isetting av knapper i sete og rygg.

 

  1. Sneller med sømtråd.( i utstilling) (ikkje primusregistrert)

Flere enheter.

 

  1. Possementsnorer. ( i utstilling) (ikkje primusregistrert)

Fra L.K. Hjelle Møbelfabrikk. 1950 -60-åra.

 

 

 

  1. Per-stolen.

NMFS.00157.00

 

Aaslid Møbelfabrikk, Austefjorden. Gåve frå familien.

 

 

 

  1. Rampe for tapetsering av stoler. ( i utstilling) (ikkje primusregistrert)

 

Lagd av Per Giskehaug for NMFS til utstillingen Status, Stil og Sunnhet. ( T )

 

159-160. Puter av flettede metallfjærer. ( i utstilling) (ikkje primusregistrert)

 

Med og uten strietrekk.

  1. Småstol fra L.K. Hjelle.

NMFS.00161.00

Ca 1960. Gitt av L.K. Hjelle Møbelfabrikk.

 

  1. Mirage

NMFS.00162.01/02

Fra Hjellegjerde. Design Jahn Aamodt. a) stol, b) krakk.

 

163 Base.

NMFS.00163.00

Design Ingmar Relling. Produsent Vestlandske.

 

  1. Stressless

NMFS.00164.00

Demonstrasjonsmodell med stålramme og fjører. Gitt av Ekornes.

 

  1. Luna bord.

NMFS.00165.01/02

Produsent: Solvang Møbelfabrikk, Sykkylven.

 

26 vedlikeholdsinstrukser maskiner Ekornes, 1950-åra. (ikkje primusregistrert)

 

 

  1. Skyline

NMFS.00167.00

Manglar bilde

Produsent: Hove Møbler, Stordal. En etterfølger av Siesta.

 

  1. Stolramme med surra fjører.

NMFS.00168.00

Fra Gjerdsvika Trevarefabrikk 1950-åra.

 

  1. Stolramme.

NMFS.00169.00

Fra Gjerdsvika Trevarefabrikk.

 

  1. Lenestol A/S Stilig, Tusvik. Gitt av B.S. Aure. (ikkje primusregistrert)

 

 

  1. Overflatebehandla stolramme,

NMFS.00171.00

dels innpakka. Stilig, Tusvik. Gitt av B.S. Aure.

 

  1. Krigsmodell lenestol med papirstoff.

NMFS.00172.00

Produsert av P.I. Langlos Fabrikker, Stranda, trolig mot slutten av 2. verdenskrig. Gitt av Otto Hermann Overvoll, Stranda. Noe fuktskadet i sete og ryggtopp.

 

  1. Sett-bord ( 3 bord )

NMFS.00174.00

Trolig Rococco fra Norheim Møbelfabrikk, Øystese. Innkjøpt fra brukthandler i Ålesund i forbindelse med utstillingen ” Bordets gleder” 2001.

 

  1. Toalettbord med vingespeil

NMFS.00175.00

Norsk, men ukjent produsent. Opprinnelig kjøpt fra en møbelhandler i Trondheim.

Innkjøpt til NMFS fra brukthandler i Ålesund i forbindelse med utstillingen ” Bordets gleder” 2001.

 

  1. Sovesofa

NMFS.00176.00(??? manglar foto)

Den første sovesofaen som ble produsert hos Møre Lenestolfabrikk, Ørsta 1946. Modellen heter ”God for to”.

 

  1. Javastolen

NMFS.00177.00

Norges første stol med hel stopning i skumplast fra Porolon AS, Vegsund 1953.

Gave fra Leif Sunde.

 

  1. Regulerbar kontorstol

NMFS.00178.00

Produsent Håg, 1970-åra. Gave fra E. Standal.

 

179 – 180 Små lenestoler

NMFS.00179.00/NMFS.00180.00

Suppleringsstoler med nosagfjører og tradisjonell stopning. Tidlig 1950-åra.

 

  1. Blå båtbenk

NMFS.0000180.00

Laminert designbenk, design og produsent Terje Hope 1990. Tilhører NMFS.

 

  1. Treseter sofa

NMFS.00182.00

Med vedbare puter. Ved å snu putene skifter sofaen uttrykk ( Farge dyp rød / grå ).

Surra systemfjører under. Tidlig 1950-tallet. Standal Møbelfabrikk.

 

  1. 2-seter sovesofa

NMFS.00183.00

Til å slå ut i lengderetningen og med løse puter i rygg til forlengelsen. Ca 1940-tallet.

Gave fra Sigurd Johan Aure Saure, Sykkylven.

 

  1. Kontorstol

NMFS.00184.00

Utførelse treverk m/ stopp i rygg og sete, fire vinger på understellsrammen.

Stolen har vært i bruk på kontoret hos L.K. Hjelle i gamlebygget. Ukjent opprinnelse.

 

  1. Kurvmøblement

NMFS.00185.00/02/03/04/05

To kurvstoler, 1 delekurvstol, kurvsofa, 2 kurvbord ( 1 ovalt og et rundt ). Møblementet har tidligere stått i ”Damesalongen” ved Fivelstadhaugen Skysstasjon.

Kan være lagd hos P.I. Langlo, Stranda. 1920-tallet. Møblementet er kjøpt av antikkhandler Egil Brunstad, Stranda.

 

 

 

NB 186 - 192 (ikkje primusregistrert)

 

Fra Gjersvika Trevarefabrikk. Innholdet i fabrikken var gave til NMFS og ble mottatt i 1997.

Dokumentasjon over maskinpark og verktøy. ( Se neste side )

Enhetene i denne gaven inneholder mer enn 7 produktnummer, men det er valgt å bruke tallet 7 som et gruppeantall. Maskiner, verktøy, dokumentasjonsmateriale etc. finnes dels i ( SU ), dels på ( T ) og dels i ( V ).

 

Gjenstander fra Gjerdsvika Trevarefabrikk, hentet 1997:

 

Kappsag

for å kappe trevirket i rette lengder. Vi har fått inn ei kappsag fra Gjerdsvika som er en del større enn de kappsagene som var brukt i de mindre snekkerverkstedene på Sunnmøre i mellomkrigstida. I det hele er maskinene fra Gjerdsvika relativt store, de var stødige og gode å arbeide med, ifølge Haldor Vik, som vi brukte som "kjentmann" ved avhenting.

 

Sirkelsag

for å lage til rette bredde på trestykket/ for grovskjæring av material. I denne saga legger en inn en liten margin på fra 2 mm til opp i 10 mm (eller mer) alt etter som hvor lang og bua materialen er. Dette er for å ha noe å gå på når materialen senere skal tilpasses i andre maskiner, og for å få sluttstykket helt rett. Når en kjøpte inn material passet en på å kjøpe inn rett dimensjon, feks. totomsplank, for å slippe å skjære to ganger.

Inne i hullet for sagbladet var det utskåret et trestykke av hardtre, kunne være eik eller ibenholt, for der ble det stor slitasje.

 

Avretterhøvel

På denne ble det først høvla ei side uten anlegg. Så ble den høvla sida lagt inn mot anlegget for at en skulle få to rette sider i utgangspunktet. Hendte også at det bare ble høvla ei side på denne maskina, alt avhengig av hva en skulle bruke stykket til seinere.

En kan stille maskina inn for å få grovere eller mindre grovt kutt, dette skjer ved å justere høyda på den ene delen av høvelbenken med et ratt som er montert under plata. På denne høvelen er kniven en rundkutter. Før var det vanlig med firkantkutter. Disse var adskillig farligere. Skulle en være uheldig å få handa bort i en slik kutter ville det oppstå store skader, og det har skjedd også i Sykkylven, opplyste Haldor Vik. Ved en rundkutter fikk en adskillig mindre skade fordi legemsdelen ikke kom så lang inn i rotasjonen før den ble kuttet. Grunnen til at firkantkuttere ble brukt mer før, kunne være at de var lettere å lage. Rundkuttere er i utgangspunktet firkantkuttere som er lagt på to bua deler av metall. En rundkutter er også mer stillegående. Kvalitetsmessig utførte de like godt arbeid.

 

Dimensjonshøvel

m/firkantkutter. Når en hadde avretta en side og evt. en kant på avretteren tok en tykkelsen på stykket i dimensjonshøvelen. Så lenge en bare tok tykkelsen trengte en ikke anlegg på denne maskina. En stiller på en skala inn hvor tykt materialstykket skal være. Skalaen gikk opp til 18 centimeter.

 

Videre behandling

Etter at trestykkene hadde vært igjennom de nevnte maskiner kunne de behandles videre av flere maskiner, alt etter hva stykkene skulle brukes til. Det vanlig var å først bruke en justerkappemaskin i denne fasen for å forme stykket til slik en ville ha det. I stedet for justerkappemaskin kunen en bruke sirkelsaga, men sirkelsaga fra Gjerdsvika var ikke tillaga for slik bruk, der fantes ikke anlegg for tverrstilt tilpassing f.eks.

Vik opplyste at en til nød kunne bruke bandsaga til å justerkappe med, men det var ikke råd å få den rette stødigheten gjennom denne maskina, og justerkappinga var presisjonsarbeid.

Justerkappmaskin var ikke i tilfanget fra Gjerdsvika.

 

Neste fase i produksjonen var at stykka ble profilert, tappa etc. Dette kunne skje på fres f.eks.

På fres fra Gjerdsvika følgte det med to anlegg/tappeslede.

 

Så kunne stykket gå til boring. Boremaskinen var anvendelig for å lage hull til tapp feks. En kunne justere lengden på hullet ved å stille inn skruer bak anlegg. Stiller fram og tilbake ved ratt på siden. Er også stopper for å justere dybden på hulla. Dersom det var behov for å borre skrå hull kunne en legge kile under trestykka for å få rette vinkelen.

 

Bandsag

ble brukt for å sage alt som ikke var beint. Ekstrautstyr til bandsaga har vi; vikemaskin og slipemaskin.

 

Pussemaskin

for finish. Alle stykker skulle igjennom denne, de som ikke ble pusset for hånd. Under pussemaskina var det ei plate med hjul slik at stykka lett kunne draes fram og tilbake. Operatøren la på en trekloss slik at stykket kom i kontakt med pussepapiret. Ved skrå emner ble det lagt en kile under slik at det lå plant mot pussepapiret. Man måtte ofte gjøre slike tilpassinger, fortalte Haldor Vik, for de gamle maskinene var ikke laget for alle tenkelige trestykker. Bua stykker kunne en pusse på et lite pussehjul i enden av pussemaskina.

Her forefinnes også en metallhøvel for høvling av bua flater. Slike høvler fantes til å begynne med helst hos mennesker som hadde vært i Amerika og fått med seg det siste i trearbeidingsutstyr derifra.

 

I samlinga fra Gjerdsvika mangler det i tillegg til justerkappsag, også dreiebenk.

 

 

Opplysninger gitt av Haldor Vik i forbindelse med tur til Gjersdvika Trevarefabrikk 10.4.97 for henting av fabrikkutstyr.

Av hentet utstyr var:

- Vikemaskin. Maskin for å justere tenner på sagblad for bandsag, justering av retning på og avstand mellom tennene.

 

- Maskin for lodding av båndsagblad.

 

- Anlegg til fres, a) vanlig anlegg, b) tappslede

 

- Poleringsmaskin. Denne maskina avløste den mer omfattende kjemiske overflatebehandlinga. Man kunne med denne maskina arbeide mekanisk med å slipe lakken, istedet for å bruke kjemikalier for å få den fine finishen. Før polerte man ut uten sliping, med lakkfordeler og annen veske som man drog utover med sudd for å få glans i det. Så tok en glansveske og herda opp igjen lakken. Etter at poleringsmaskina kom slapp man å bruke løsemidler for å få ut over kjemikaliene. Nå slipte man mekanisk med finere og finere stoff. Dette skiftet kom noe før krigen i den lokale møbelindustrien, mente Haldor Vik. Han kalte dette å rubbe. Han synes det var påfallende at eierne av fabrikken hadsde tatt vare på alle de forskjellige fordelings- og tynningsveskene selv etter at poleringsmaskina var tatt i bruk. Kan tyde på at vernetanken kom tidlig inn hos Johs. Sandanger.

 

- Stor tvinge. Limte sammen plater på bord f.eks. Heltre fururbord ble bygd opp av lameller som opp til 6 cm breie. Disse lamellene ble holdt sammen med tvinger etter at de var limt. Tvingene kunne en ha både i bredden og på langs for å holde på plass lister. Dette siste var særlig aktuelt når man istedet for heltre brukte møbelplater. Ved listing av møbelplater, med MDF eller hyntonitt, kunne en legge tre plater i høyda ved listing for å arbeide mest mulig rasjonelt.

- Liten tvinge. Kunne brukes for å holde sammen mindre ting som skulle limes sammen. Eks. vinkel til sarg på stol.

 

- Finhåra kost, kanin- eller ekornhår for å stryke lakk.

 

- Tanningshøvel med riflete jern for å lage ru overflate på flater som skulle limes sammen.

 

- Skrubbhøvel med sterkt bua bunn, i funksjon en mellomting mellom øks og høvel, for å komme fort ned i materialen.

 

- Rubank og flere andre mindre høvler.

 

- Fineringshammer. Hammer med brei kjeft som ble brukt til å stryke over fineren ved liming.

---------------------------------------------------

 

I tillegg er det fra Gjerdsvika Trevarefabrikk tatt inn halvfabrikata, kontorutstyr og kontordokumenter som forretningskorrespondanse, bilag og kassabøker. (Kontorpult,bokhylle, reklameplakat og dov brosjyrer utstilt i faste utstillinga)

 

(Gammelt snekkerverktøy (Fra Blinde-Sevrin sitt verksted, utlånt av Olav Myklebust. Returnert) Gjenstander 1-3 gitt av Olav Hatlemark:

 

  1. 19. 25. Rundhøvel. Disse ble brukt til å lage kjøkkenutstyr (kjerald) og buede stykker, f.eks. stamper som ble brukt til brygging.

 

  1. Grunthøvel. Spesialhøvel for planering av bunnen i gratsporet. Høvelstokken har stillbart feste for høvelstålet, slik at en kan justere dybda i gratsporet. Stålet er skiftbart med bredder fra 5 til 20 mm. Forma på stålet er spesielt ved at det er forma som en stor L og skiller seg derfor mye fra det som blir omtalt som høvelstål.

 

  1. Denne høvelen ble brukt til buer, f.eks. kanten på bord.

 

  1. Tannhøvel. Denne ble brukt til å rubbe treet for bedre feste ved f.eks. liming.

 

  1. Ripmål. Denne ble brukt til måling f.eks. for tapp

 

  1. 7. Pusshøvel. Disse ble brukt til pussing og annet småarbeid ved benken.

 

  1. Semshøvel. Spesialhøvel for høvling inntil kant, som i en fals.

 

  1. 14. Grindsag. Den store saga ble brukt til svake buer, mens den minste ble brukt til krumme buer.

 

  1. Båndkniv (Bandekniv nyn.). Brukt til å skjære tynne bånd, f.eks. på tønner.

 

  1. Rubank. Også kalt langhøvel. Ble brukt til store lengder for opprettning av skjevhet og andre ujevnheter. Også til fuging.

 

  1. Forsenker. Denne ble mye brukt for å få ned skruer.

 

  1. 22. 23. Hoggjern. Har en skjærende egg og skaft av tre. Skaftet skal tåle slag av klubbe, og det må monteres slik at det blir en rettlinja forlenging av stålet.Verktøyet omtales etter den bredden som stålet har, målt i tommer.

 

  1. 26. Lokkbeitel. Denne har kraftigere stål enn hoggjernet og skal tåle større kraft. Stålet har et tverrsnitt som smalner mot bakkanten og tykkelsen på stålet er dobbelt så stor som bredda. Denne blir brukt for hullmerker og blir laga i 1/6 tomme til 3/4 tomme.

 

  1. Klubbe. Denne ble også kalt kneppert. Mye brukt blant annet på hoggjerna og andre verktøy som en må bruke slag på.

 

  1. Skrujern. Dette er et jern til symaskin.

 

Falshøvel. Ble brukt til å høvle folder og kanter i trevirket.

 

Limkoker. Før de ferdigblanda flytende limene kom på markedet, måtte de lage limet selv. Slik var det helt fram til den andre verdenskrigen. Limråstoffet fikk de i form av harde plater. Disse platene ble knust og lagt opp i denne beholderen som ble fylt med vann. Så ble blandinga varma opp og rørt ut til limet fikk en passende konsistens.

 

Nothøvel. Nothøvlene ble brukte til å høvle spor i trevirket for sammenføyninger; not og fjør.

 

Profilhøvel. Den ble brukt til å høvle diverse utsmykninger i kantene på trevirket til møbelet.)

 

 

Følgende gjenstander gitt av Sigurd Ekornes:

Håndverktøy som ble brukt til bygnings- og innredningsarbeid. Slikt verktøy hadde de på mange gårder på landsbygda i det forrige hundreåret.

 

  1. Gjengeapparat for treskruer. Ble brukt på Erstad Trevarefabrikk på Ikornnes i Sykkylven.

 

  1. Høvel som ble brukt til å lage not og fjør på bord.

 

  1. Regulerbar høvel for nothøvling.

 

  1. Tvinger.

 

  1. Pusshøvel.

 

  1. Profilhøvel.

 

  1. Strekmål.

 

  1. Naver. Bl. a. benyttet til å lage hull for "doblinger" på laftetømra hus.

 

  1. Skråvinkel.

 

  1. Skant. Merkeapparat for laftetømmer. Tømmerplankene skulle passes til hverandre og for å få de tette og stødige ble det benyttet en skråing på plankene i øverste del. Plankene var tilsvarende buet i underkant.

 

  1. Gripeapparat for oppretting av skeive bord.

 

 

  1. Poler- og rubbemaskin

Lagd av og brukt ved J.P.Tynes Trevare, Sykkylven i 1930-åra.

Maskina ble brukt til polering og rubbing ved overflatebehandling. I motsatt ende slipemaskin for siklekniv. ( Sikling – fjerning av overskytende lakk-lag. Maskina var i bruk i fabrikken frem til 1977. Gave fra J.P. Tynes i 2002. ( SU )

 

 

 

  1. Shark

NMFS.00194.00

Salongbord med spesiell form og skråstilte bordplatekanter. Design Olaug Aasen. Produsent Sørlimøbler, Sarpsborg, 1984. Gave til NMFS.

 

 

196.. Remington Bookkeeper Machine mod. 123

NMFS.00196.00

Brukt hos P.I.Langlo, Stranda. gave fra Gerd Langlo, Stranda 2001.

 

  1. Skolepult – sete / bord i ett.

NMFS.00197.00

Brukt ved Tandstad skole, Sykkylven til 1970-åra. Gave fra skolen v/ rektor Otto-Magne Strømmegjerde i 2000.

 

  1. 198. Frontal

NMFS.00198.00

 

Hvile- / liggestol m/ bakkekontakt. Design Tone Grimsrud og produsent Vestlandske Møbelfabrikk, Sykkylven.

 

  1. Vippi

NMFS.00199.00/02

Vektskålprinsippet. Design Tone Grimsrud og produsent Ergo Design, 1997.

 

 

  1. Radioskap i teak m/sjalusidør

NMFS.00201.00

60-tallets ”HI-FI anlegg m/ tilhørende teak høytalere og platespiller og LP-plater

Gave fra Skjold Lyshol, Sykkylven.

 

  1. Entrèkommode i teak m/ tilhørende speil og lampetter

NMFS.00202.00/01

60-talls. Gitt i gave av Skjold Lyshol.

 

 

NMFS.00315.00 Bord????

 

 

  1. Ovalt salongbord på sokkel som munner ut i tre bein

NMFS.00203.00

Bordet er på undersiden merket Lars + en bokstav og årstallet 1881.

Gave fra Haldor Vik, Sykkylven.

 

  1. Skatoll m/ nedfellbar skriveplate og skuffer 50-60-tallet.

NMFS.00204.00

Ukjent produsent, gave fra Skjold Lyshol, Sykkylven.

 

205 – 207. Tre Balans Variable

NMFS.00337.00

Design Peter Opsvik, produsent Stokkegruppen, Skodje 1979.

Lilla stoff lyst treverk. Gitt av Stokkegruppen i 2000. (1 stk i utstilling)

 

208 – 209. 2 stk Libris

NMFS.00208.00 ( 1 stk i 1. etasje, Sykkylven)

Også kjent som Bibliotekstolen. Design Tone Nærø / Thorvald Bernhardt,

produsent Sørlimøbler, Sarpsborg. Innkjøpt til NMFS i 1995.

 

  1. Pennesplitt

NMFS.00210.00

Moderne stå-arbeidsbord, design Peter Opsvik 1989, produsent Cylindra, Sykkylven.

Innkjøpt NMFS 1995.

 

 

Bord dobbelt bordplate til å sette saman

NMFS.00332.01/02/03/04

 

 

Rundt salongbord med avishylle og svungne bein

NMFS.00333.00

 

Firkanta bord

NMFS.00334.00

 

 

  1. Talerstol

Sylinderforma talerstol, design Peter Opsvik 1989, produsent Cylindra, Sykkylven

Innkjøpt NMFS 1995. (Første etasje, Sykkylven)

 

  1. Signét 8400 kontorstol

NMFS.00212.00

Moderne kontorstol, tilpasses individuelt brukeren. Bygger på splitkonseptet fra 1970-tallet.

Design Svein Asbjørnsen og produsent HÅG ASA 1990. Gave fra HÅG, 2001.(Svart).

 

214a, b, c og d. Split stol 4 stk

NMFS.00214.00

Stol med ryggputeregulering, tilpasses brukerens rygg.

Design Asbjørnsen og Lade, produsent J.E. Ekornes AS, Sykkylven 1986

Gave fra Dagfinn Hjortdal, 2002.

 

  1. Split bord

NMFS.00215.00

Kombinasjonsbord m/ høyde og dybderegulering, bordplaten kan skråstilles til ”tegnebord”

Design Asbjørnsen & Lade, produsent J.E.Ekornes AS, Sykkylven 1986

Gave fra Ekornes 2002.

 

 

 

  1. Monaco

NMFS.00217.00 (manglar bilde)

Stikkord Compact living. Sofa på dagtid, seng til natten. Design Olav Eldøy og Andreas Engesvik 2001. Produsent Hovden Møbler, Ørsta. Gave til NMFS 2002.

 

  1. Soul dagseng

NMFS.00218.00

Divan sjeselong. Flettet skrog stoppet madrass og pute. produsent Slettvoll, Stranda.

Gave til NMFS 2002.

 

  1. Papermaster (1. etasje Møbelmuseet, Sykkylven) (ikkje primusregistrert)

Magasinholder / sidebord. Design Torbjørn Andersen, produsent Swedese, Sverige.

Har mottatt Merket for God Design, Unge talenter i 2002 i tillegg til 2.plass i Elle Interiørs internasjonale designpris EDIDA – 2002. International Design Award – 2003.

Innkjøpt til NMFS 2002.

 

220 – 224. Diverse madrassposer 1980

NMFS.00220.00

Ulike størrelser til vannseng og diverse algedrepende innhold i småflasker til bruk i vannmadrassene. Produsert for Emco / Stjernemadrassen, Straumgjerde.

Gave fra Stjernemadrassen As, av Karl Johan Emdal 2002.

 

  1. Sovesofa fra Ekornes

NMFS.00225.00

Fargekombinasjon grønn/grå. Modellen er fra ca. 1948.

Gave fra Torunn Vik Skogen 2002.

 

  1. Sofa ( Lugano)

NMFS.00226.00/02/03

Overstoppa sofagruppe i brun hud. Produsent J.E. Ekornes 1970, ble produsert langt inn i 1990-årene. Gave fra Ekornes ASA i 2000.

 

  1. Party

NMFS.00227.00 (manglar bilde)

Hjørnesittegruppe i treverk ramme og puter i brun batikkhud, Storslager fra 1970-tallet

Gave fra Ekornes ASA i 2001.

 

228a og b. 2 stk. Saccosekker

NMFS.00228.01/02/03

  1. voksenstørrelse, b. barnestørrelse. Gave fra Ekornes ASA 2001.

 

  1. Bell stol

NMFS.00229.00

Stol som opprinnelig tilhører hel sofagruppe. Sort hud kombinert med eik treverk rundt rygg og ned langs vangene. Opprinnelig designet for Velledalen møbler, Straumgjerde av Olav Eldøy, fulgte med videre i sortementet til Ekornes når de kjøpte opp fabrikken på åttitallet.

Tilhører NMFS.

 

230a og b. City

NMFS.00230.01/02

Formpresset stabelstol, et gjennomført industriprodukt. a. sort lakkert treverk/ stål bein,

  1. teak/stål. Design Øivind Iversen, produsent Møre lenestolfabrikk, Ørsta 1954.

Tilhører NMFS.

 

I utstillinga).

 

231 a -l. Styreromsmøblement

Møblementet er utført i mahogny og består av:

  1. langbord +

b-k) 10 stoler +

  1. l) høysskap m/ hyller og skuffer

NMFS.00378.00

Alt utført i mahogni treverk og med stoppede seter/rygg i hud. Møblementet ble lagd på bestilling til NTAF på 1950-tallet. Styret i NTAF ble utvidet med 2 repr. i 1974. Bordplata ble derfor forlenget med 80 cm. Design og produsent, Huseby &Co AS, møbelsnekker og tapeserer, Oslo. Gave fra NTAF til NMFS i 2002. Overført i forståelse med NTAF til Sunnmøre Museum, Borgundgavlen i 2004. Konferanserom 4. etasje Borgundgavlen.

 

  1. Coltrane m/skammel

NMFS.00232.01/02

Hvilestol med grunnidè, et ønske om å skape en hvilestol med stor sitte- og hvilekomfort og kombinere dette med formspråket i stolen Webster (1997) fra de samme designerne.

Design Steinar Hindenes og Dave Vikøren, produsent Bahsen Collection, Fyn – Danmark 2002. Innkjøpt til NMFS 2003.

 

  1. Pantonic

NMFS.00233.00

”Leken” laminert stol, farge rød. Stolen inviterer til variert sittestilling – og svarer på alle bevegelser fra brukeren. Design Verner Panton og produsent HÅG ASA.

Innkjøpt til NMFS i 2003.

 

  1. Syklus

NMFS.00234.00

Sybord i palisander, fantes også som røkebord og barskapbord, bordet var en stor eksportartikkel til USA. Design Adolf Relling, produsent Rasmus Solberg Møbelverksted, Ski. 1.pris i Norsk Designkonkurranse i 1962.

Gave fra Rasmus Solberg i 2001.

 

  1. Arkivskap m/ skuffer og hylle ( lavt )

NMFS.00237.00

Kontorskap for arkivering i hylle og skuffer med sideveis sjalusidører., teak ca. 1960-tallet.

Brukt hos Hove Møbler, Stordalen. Gave til NMFS i 2002.

 

  1. Linea, bord

Peddigflettet bord Ø 62, H 53 med glassplate

Innkjøpt til NMFS i 1996. Produsent Slettvoll møbler, Stranda. ( Står sammen med 2 peddigflettede stoler se nr. 240 1. etasje Møbelmuseet Sykkylven)

 

 

240 a og b. Valentino ( høy modell ) (ikkje primusregistrert)

 

Peddigflettet modell med stor detaljrikdom. Treverket har en solid konstruksjon. Putene er løse og trekket kan taes av. Design Frank Sander, produsent Slettvoll møbler AS, Stranda.

 

( Står sammen med Linea, bord, nr. 239 og c Dizzy Stumtjener, 1993 i 1. etasje Møbelmuseet Sykkylven)Stumtjenerne ble innkjøpt til NMFS i 1995.

Design, Circus Design v/ Dave Vikøren og Steinar Hindenes. (ikkje primusregistrert)

 

 

 

 

 

  1. Stålampe

NMFS.00243.00

Utførelse i teak/messing, bøybare ”armer” med lysarmatur, lampeskjermer i plast,

ukjent opprinnelse 1960-tallslampe.

 

  1. Stålampe

NMFS.00243.00

Sokkel, stang og bøybare ”armer” med lysarmatur, lampeskjermer 2 stk.,

ukjent opprinnelse 1960-tallslampe.

 

  1. Diverse smålamper, bordtype 3 stk

Ukjent opprinnelse, brukt i diverse utstillinger.

 

  1. Urverk i kasse ( i utstilling)

NMFS.00245.00

Har mest sannsynlig stått i forbindelse med et stemplingsur. Kan være fra 1930-40 tallet.

Brukt hos Tynes Møbelfabrikk, Sykkylven.

 

  1. 2 Sveivetelefoner. ( i biblioteket Møbelmuseet) (ikkje primusregistrert)

 

 

247 a. Rampe/arbeidsbord for klespisker. (ikkje primusregistrert)

 

Spesiallaget arbeidsbord for å lage ”klespisker” fra A.Riksheim Kurvmøbelfabrikk.

Arbeidsbordet var laget av Oddleif Riksheim og brukt av han frem til 1970-tallet.

Gave til NMFS fra Oddleif Riksheim i 2001.

 

  1. Strykebrett

NMFS.00245.00

 

M/ uttrekkbare stokker til å henge ferdigstrøkne f.eks. små duker o.l. på.

produsent Norske Bruksmaskiner, ukjent årstall – mulig 1940-50.

 

 

251 a og b. Rammemadrasser

NMFS.00251.00

Størrelse 75x200, var brukt til Himmelsengen (se nr. 252 ) i forbindelse med utstillingen

”På 4 bein til Drømmeland” i 2002.

Gave fra Porolon, Ålesund.

 

 

  1. Himmelseng

NMFS.00252.00

Moderne himmelseng bygd etter gammel tradisjon.

Størrelse 150x200, skap-plass m/skapdører under madrassbunnen.

Brukt i utstillingen ”På 4 bein til Drømmeland” 2002.

Gave fra konkursboet til Talgø i 2002.

 

 

 

 

NMFS. 00379.00 (lys tre skap med skapdører som er utskorne (fuglevinger?)???????

 

  1. Taklampe

NMFS.00253.00

5-armet trelampe m/ utskjæringer og lampeskjermer trukket i stoff.

 

  1. Aviskurv

Utførelse i treverk, 70-talls, ukjent opprinnelse. Gave til NMFS i 2002. (ikkje primusregistrert)

 

 

  1. Rød svingstol

NMFS.00255.00

Stål understell, løse puter i sete, rygg og vanger. ca. 1980,

Gave fra L.K.Hjelle, Sykkylven 2001.

 

  1. Rød vifteovn

NMFS.00256.00

Brukt sammen med rød svingstol, samme periode.

Gave fra L.K.Hjelle, Sykkylven 2001.

 

  1. Hengekøye

NMFS.00257.00

Fargerik, stripet hengekøye, innkjøpt og brukt i utstillingen.

” På 4 bein til Drømmeland” 2002.

 

  1. Kjøkkenkrakk

NMFS.00258.00

Hvitmalt tradisjonell kjøkkenkrakk. Gave til NMFS i 2001.

 

  1. Koffert m/ lydutstyr for presentasjon i størreforsamlinger

NMFS.00265.00

Mottatt fra Vestlandske møbelfabrikk, Sykkylven.

 

  1. Koffert m/ presentasjonsutstyr, bilde

NMFS.00266.00

Bildekarusell m/tilbehør. Hører sammen med 265.

Mottatt fra Vestlandske Møbelfabrikk, Sykkylven.

 

  1. Bokhylle/skap

NMFS.00267.00

Utførelse i beisa, lakka bjørk.

Lys lakka topp-plate, dør i skap og parti i sokkel.

Hyller, skrog og bein i mørk beis/lakk. ca. 1940-50-åra Ukjent opprinnelse.

 

NMFS.00318.00 skap/bokhylle

 

 

  1. Kartotekboks

NMFS.00272.00

 

  1. Reklamefilmer for kino

NMFS.00275.00

Flere esker m/filmer ligger oppbevart i originalemballasje ( pappkvalitet )

Brannsikkert rom, Magasinet

 

  1. Glidelåsmaskin

NMFS.00277.00

Maskin konstruert for å sette stoppere på glidelås. Glidelåsene kom på rull i metervis, de ulike størrelsene på putene avgjorde hvor lange glidelåsene skulle være. Stopperne ble slått fast med denne maskinen på glidelåsene etter gitt avstand. Maskinen har vært i bruk hos

Hj. Brunstad Møbelfabrikk, Sykkylven. Gave til NMFS 2002.

 

 

NMFS.00358.00

Boks, kiste i brunt tre med topplokk med messinglås 20 ganger 29 cm

 

  1. 3 Innerputer ( møbelputer ) (ikkje primusregistrert)

 

1 i dacron og 2 i Rombo fe, alle fra Furnes Industri, Hareid. Alle var brukt i utstillingen Stopp og Stil gjennom 100 år, 2000.

 

  1. Pinnestol, barn

NMFS.00280.00

Stolen var en typisk barnehagestol fra før 1980-tallet. Stolen er utført i tre med sisal flettverk i setet. Gave fra E. Standal 2001.

 

  1. Gul sovesofa, 3-seter

Sofa til å ”slå frem” til seng, nosagfjører under stopningen i setepartiet. Mørk beisa/lakka treverk i armlener og bein.

 

  1. 3-seter sofa(ikkje primusregistrert)

 

Stram form. Utførelse i lys grått/ kombinert med lys grønt stoff i sete og rygg, teak armlener og bein.

 

  1. Singer el. symaskin(ikkje primusregistrert)

Maskin med original Singer lampe, ca. 1940-tallet.

 

  1. Norsk Data Filestore(ikkje primusregistrert)

 

J.E.Ekornes AS sin første datasentral – består av 2 store skap ” kjøleskapstørrelse”,

pluss 1 skriver ND 230 ( komplett maskin m/underskap ca. 1 meter høyt x 80 cm bredt/dypt.

Mottatt fra Ekornes ASA i 2001.

 

  1. Stressless, mod. Stol

NMFS.00288.00

Gjennomskåret modell for å synliggjøre oppbyggingen av stolen.

½ stol polstret / ½ stol rent metall.

Brukt i utstillingen Stopp og Stil gjennom 100 år.

 

  1. Hvilestol fra Hjellegjerde, mod. Stol

NMFS.00289.00

Stol uten trekk for å synliggjøre støpt rygg / sete. Hud/dacron –trekket til stolen ligger ved.

Brukt i utstillingen Stopp og Stil gjennom 100 år.

 

  1. Tegnebord, gulvmodell

NMFS.00290.00

Brukt av Ole Tynes bl.a. v/ J.E. Ekornes AS. Ole Tynes var finsnekker/ produktutvikler og e gjennom sin yrkesaktive periode arbeidet hos flere av møbelbedriftene i Sykkylven. Siste arbeidesstedet var J.E. Ekornes, Sykkylven.

Gave til NMFS fra sønn Roar Tynes, 2000.

NMFS.00317.00 Rundt palisander bord?????

 

NMFS.00344.00 30-40-tals lenestol halvhøg i raudt og grått med tre lener.

 

  1. T-settet

NMFS.00174.00

Tre settbord i teak fra Torpe Møbelfabrikk, Øystese, ca 1959. Innkjøpt fra brukthandler i Ålesund i forbindelse med utstillingen ” Bordets gleder” 2001.

 

  1. Respatex bord(ikkje primusregistrert)

 

”Husmorens drøm” Kjøkkenbord m/ respatex bordplate og stål understell. 1950-tallet

Brukt i utstillingen, Bordets gleder, 2001.

 

  1. 2 Kjøkkenstoler(ikkje primusregistrert)

 

Stålrør-kjøkkenstol med stoppa sete/rygg, trukket i rød skai. Brukt sammen med nr. 292

i utstillingen, Bordets gleder, 2001

Gave fra Willy Schanke, Sykkylven 2001.

 

NMFS.00319.00 asymetrisk raud lenestol

 

 

  1. 1 kjøkkenkrakk(ikkje primusregistrert)

 

Stålrørskrakk med stoppa sete, trukket i rød skai. Brukt sammen med nr. 292 og nr. 293

i utstillingen, Bordets gleder, 2001

Kjøpt hos bruktbutikk i 2001.

 

  1. Kommode(ikkje primusregistrert)

 

Utførelse i teak, ca. 1960-tallet. Ukjent produsent.

Gave fra Skjold Lyshol, Sykkylven 2001.

 

  1. Dias karusellfremviser m/ ekstra karusell

NMFS.00296.00

Står i kasse magasinet SSM. Inneholder i tillegg Div. Ark. stoff for perioden 1936-76.

 

 

299 a og b. Pyton 2 stykker ( farge blå )

NMFS.00299.00

Ble i utgangspunktet lagd til en konkurranse i 1975. Ble senere, fra 1986 presentert av Cylindra og inngikk dermed i Peter Opsviks ”kolleksjon” der.

Design: Peter Opsvik – produsent Stranda Galvano / Sykkylven Metall-lakkering.

 

  1. Kassa-apparat

NMFS.00300.00

Corona kassaapparat, manuelt, ukjent årstall, amerikansk fabrikat.

 

 

  1. Alfa-rivemaskin(ikkje primusregistrert)

 

Maskin til å rive opp sammenpresset alfa – og krøllhår. Denne maskinen ble brukt av Karl Ramstads Lenestolfabrikk, Aure i Sykkylven, fra ca 1945 til ca 1957. På grunn av støvplagen ble maskinen brukt i friluft, utenfor låvebygget på Ramstadbruket. Den ble dratt via reimoverføring av en 6 hk motor, som også ble brukt til vinsj for å få høy inn i låven.

Midlertidig deponert av Karl Fredrik Kildehaug, april 2005. Se egen avtale.

 

 

  1. Motor(ikkje primusregistrert)

 

6 hk. elektromotor brukt av Karl Ramstad til landbruks- og møbelproduksjons-formål. Motoren dro blant annet en alfarivemaskin, som også finnes i NMFS samlinger.

Midlertidig deponert av Karl Fredrik Kildehaug, april 2005. Se egen avtale.

 

  1. Peddigbunt

NMFS.00304.00

To peddigbunter fra Oddleif Riksheim kurvvareverksted, Sykkylven. O. Riksheim overtok versksted og utstyr etter faren, Andreas Riksheim. Peddigen ble benyttet til å flette rygger og sarger. En i lys og en i mørkere farge. Gitt av arvingene, ved søster til O. Riksheim, Magda Hagen, Ålesund 29.7.2005.

 

  1. Peddig i remser

NMFS.00305.00

Peddigrør skåret i remser klar til bruk for fletting av kurvvarer. Fra Oddleif Riksheim kurvvareverksted, Sykkylven. Gitt av arvingene, ved søster til O. Riksheim, Magda Hagen 29.7.2005.

 

  1. Bunt bambusrør

Tynn bambus fra verkstedet til Oddleif Riksheim. Gitt av arvingene, ved søster til O. Riksheim, Magda Hagen 29.7.2005.

 

  1. Bøyde pilstokker med tau

NMFS.00307

Tre tynne pilstokker fra verkstedet til Oddleif Riksheim. Stokkene er bøyde og holdt i bøyd form ved hjelp av snorer. Gitt av arvingene, ved søster til O. Riksheim, Magda Hagen 29.7.2005.

 

  1. Kurvmakerverktøy- hammer (2 eks)

NMFS.00308.00

Liten hammer fra verkstedet til Oddleif Riksheim, Tynes i Sykkylven. Brukt til å slå inn stifter i rammeverket mv. Gitt av arvingene, ved søster til O. Riksheim, Magda Hagen 29.7.2005.

 

  1. Kurvmakerverktøy – sag ( i utstilling)

Liten håndsag fra verkstedet til Oddleif Riksheim i Sykkylven. Brukt til å kutte pilstokker mv. Gitt av arvingene, ved søster til O. Riksheim, Magda Hagen 29.7.2005.

 

  1. Kurvmakerverktøy – tang ( i utstilling)

NMFS.00310.00

Liten tang fra verkstedet til Oddleif Riksheim i Sykkylven. Gitt av arvingene, ved søster til O. Riksheim, Magda Hagen 29.7.2005.

 

 

Sofa.

NMFS.00327.00

raudorange sofa med sovemadrass (???)

 

  1. Kurvmakerverktøy – syl

NMFS.00311.00

Syl fra verkstedet til Oddleif Riksheim. Gitt av arvingene, ved søster til O. Riksheim, Magda Hagen 29.7.2005.

 

  1. Putepressemaskin

Se prod. 302. Gave fra Rajo som trolig overtok den fra Stilig i Tusvik, der de holdt til de første åra etter at bedriften ble etablert. Mottatt i mars 2007. (ikkje primusregistrert)

 

  1. Bravo frå Hjellegjerde

NMFS.00343.00

Større utgåve av Blinken. Gullgul. Frå Asbjørg Fauskes dødsbo. Gitt av Arnljot Sandvik 2009. Ingen vilkår.

 

Bik Bok Hylleseksjon

NMFS.00348.00 (ikkje bilde)

Skråstilt vegghengt hylle i Bok Bok-kolleksjonen frå Ekornes.

 

Stol

NMFS.00314.00 (??)

 

Rav stol

NMFS.00322.00.

Solveig Torsteinsen og Fredrik Torsteinsen. 1994.

 

Sofa

NMFS.00328.00 (??)

 

 

Toseter sofa frå Hjellegjerd(ikkje primusregistrert)

e

Toseter med motefarge frå syttiåra – ruta ullstoff i raudt, brunt og beige. Desse modellane var svært etterspurde og det var stor konkurranse. Svein Asbjørnsen var mede på å utvikle eit system med metallinnlegg i ryggen som kunne festast i understellet. På den måten trengde ein ikkje ein eigen rygg for å halde ryggputa på plass. Det sparte dei meir enn ein kvadratmeter stoff på. ( i utstillinga)

 

 

 

Tandberg TV(ikkje primusregistrert)

 

Tandberg TV frå 70-åra, kjøpt bruktbutikk Stranda til møblane i 70.talsrommet i den faste utstillinga. (Utstillinga).

 

 

 

315 – 338 er 1. etasje Møbelmuseet Sykkylven

Puter, veggteppe m.m. (ikkje primusregistrert)

 

 

  1. Vevd løpar, vevd av Petra Fagervoll, Eidså ca 1930-1940. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

 

  1. Pute i smettvev, vevd av Petra Fagervoll ca 1920 - 1930. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

 

  1. 317. Pute frå Jo-Andersbruket, Bjørhovde, Nordfjordeid 1930-40. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

 

  1. Bordduk, vevd av Astrid Bjørhovde, Nordfjordeid.1930-1940. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

 

319 .Pute, vevd av Olgunn Bjørhovde, gift Haugen. Laga på husflidskurs 1963. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

 

  1. Pute frå 60-70-talet, brodert av Dina Haugen, Vegsund. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

 

  1. Pute frå 60-70-talet, brodert av Dina Haugen, Vegsund. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

 

  1. Pute frå 60-70-talet, brodert av Dina Haugen, Vegsund. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

 

  1. Pute frå 60-70-talet, brodert av Dina Haugen, Vegsund. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.
  2. Pute frå 60-70-talet, brodert av Dina Haugen Vegsund. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

 

  1. Pute frå 60-70-talet, brodert av Dina Haugen, Vegsund. Frå 60-70-talet. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

 

  1. Bretthaldar brodert på sekstitalet. pute. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

 

  1. Veggbilde med smijarn, sydd av Olgunn Haugen 1973. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

 

  1. Pute i twistsaum. 60-70-talet. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

 

  1. Juleløpar. Sydd av Dina Haugen, fødd Fagerholm. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

 

  1. Klokkestreng i stramei. Ca 1950. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

 

  1. Klokkestreng i klostersaum, ca 1960. Sydd av Dina Haugen. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.(Utstillinga)

 

  1. Veggteppe, diamantsaum/doble korssting. Sydd av Dina Haugen. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.(I utstilling)

 

  1. Tavlebragd vevd på nittitalet. Sydd av Astrid Bjørhovde, Eid. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

 

  1. Veggbroderi, brodert av Dina Haugen. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.(I utstilling)

 

  1. Løpar frå 90-talet, sydd av Olgunn Haugen. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

 

  1. Brodert veggbilde, innramma. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.(I Utstilling)

 

  1. Vevd løpar. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.(I utstilling)

 

  1. Brodert bretthaldar. Gitt av Per Inge og Olgunn Haugen 2009.

 

  1. Salong

NMFS.00336.01/02/03

Sofa og to stolar. Produsert av P.I. Langlo på Stranda ca. 1934. Eigarar var Judith Rygh, fødd Vaagnes og Carl Rygh frå Ålesund. Salongen var i dagleg bruk i husværet i Ålesund frå han var kjøpt ny og til Judith Rygh døydde i 2003.

Judith Rygh var av gammal møbelslekt med sterk tilknytning til Sykkylven. Faren, Karl Vaagnes, starta K. Vaagnes møbelforretning i Ålesund, som er den eldste i Ålesund. Judith Rygh overtok drifta av forretninga då far hennar vart sjuk og seinare døyde i 1956. Ho dreiv forretninga fram til ca 1995, då ho måtte avvikle av helsegrunnar. Salongen er gitt til Norsk Møbelfaglig Senter av dei to døtrene Karen Rygh Bø, Kolbotn og Jorunn Rygh, Ålesund. Plassert i magasinet i Borgundgavlen.

  1. Laminatstykke(ikkje primusregistrert)

 

Lenestol

NMFS.00359.01/02

2 klassiske stolar pluss sofa med utskjeringar og brodert trekk. Gåve frå Petter Tormod Røyr?

 

 

Stressless Royal m/ skammel.

NMFS.00385.01/02

Svart hud/laminert tre. Gåve frå Ekornes ved Ole Bjørn Roald 2015.

Stressless Royal med det karakteristiske timeglas-understellet i tre vart produsert frå 1980. Timeglas-understellet vart basis for ei rekkje seinare Stressless-modellar. I tidsrommet 1980 til 2013 vart det produsert meir enn 450.000 Stressless Royal. I same tidsrom vart det produsert bortimot 5 mill. «timeglas-understell» og like mange krakkar.

Utviklingsteamet; Jan Lindgren, produktutviklar Harry Mork, produktutviklar saum Emil Sætre, møbelsnikkar Ole Tynes, saumoperatør Lise Karin Urke, mekanikar Ingolf Duesund og Jens Petter Ekornes. Akv. 1. oktober 2015)

Utskore skap

NMFS.00360.00/01/002

 

NMFS.00342.00

Hvile/trimstol i formstøypt skumplast. Ungdomsbedrift?

 

NMFS.00339.00 NMFS.00345.00 NMFS.00355.00

  1. Stativ med ulike møbelmalar frå Tynes Møbelfabrikk.

 

 

Barkrakkar

NMFS.00356.00

2 barkrakker Hov Dokka. (Gåve)

 

  1. Kontorstol på hjul,

NMFS.00341.00( I utstillinga)

ca 1920. Frå interiøret i Gjerdsvika Trevarefabrikk.

 

  1. Kontorstol.

NMFS.00363.00

Signet. Design: Svein Asbjørnsen. Prod HÅG ca 1995. Lilla/Svart

 

  1. Trallfa robot til lakkering. (ikkje primusregistrert)

Brukt Vestlandske AS i Sykkylven. Med hydraulisk- elektronisk styring. 2. generasjon robotar. Floppy-disk brukt til styring.Separat hydraulikkdel som skulle plasserast utanfor lakkeringboksen. Manual med funksjonsbeskrivelse og hydraulisk-elektronisk oppbygging følgjer med. Kan truleg setjast i demmonstrasjonsdrift. Gåve frå Odd Karsten Fløtre.( Lagra Tynes)

 

  1. Trallfa robot til lakkering. Brukt Vestlandske AS i Sykkylven. Med hydraulisk-elektronisk styring. 2. generasjon robot. Separat hydraulikkdel som skulle plasserast utanfor lakkeringboksen. Kan truleg setjast i demonstrasjonsdrift. Manual følgjer med.Gåve frå Odd Karsten Fløtre. (Lagra på Tynes) (ikkje primusregistrert)

 

 

  1. Harddisk

NMFS.00357.00/NMFS.00357.00

roterande i stabel over kvarandre. Brukt til å styre robotar med.Gåve frå Odd Karsten Fløtre. (Lagra møbelmuseet)

 

 

Gyngo.

NMFS.00345.00

Gyngestol frå slutten av femtiåra, starten på sekstiåra. Produsert av Tynes Møbelfabrikk AS i Sykkylven.Designar ukjent, truleg dansk interiørarkitekt. Produsert i beisa eller lakka bøk. Storseljar rundt 1960. Blei også brukt av bedrifta til gåve til tilsette når dei fylte år/slutta. Gåve frå Reidar Tynes og Borgar Tynes. (Levert magasinet Ålesund).Evt. design: Kjell Richardsen.

 

Trekkspelseng/stol

NMFS.00369.00,

gitt av Sofie og Torstein Ørjavik, Molde. evt sonen Ørjavik, Storhaugen 46 Ålesund. Telefon foreldra 712.10.001 eller sonen 906 20 261.

Sofie Holen Ørjavik (70) sov i denne senga i heimen sin på Arset (Åram) i Vanylven då ho var fem-ti år gammal (1942 -1952),.Eit bilde i tidsskriftet Maison jui/juli 2012 kan tyde på at sengestolen hadde ei viss utbreiing. Her kan vi sjå han i eit interiør i Kragerø. (hos interiørdesigner Anne Viljugrein.)

 

Verdas kortaste sofa.

NMFS.00346.00.
I samband med at møbelbygda Sykkylven konkurrerte om verdas lengste sofa ( over Sykkylvsbrua) vart det også laga Verdas kortaste sofa. Møbelmiljøet vann konkurransen og kom i Guinness Book og Records. Gåve til Møbelmuseet frå Sofakomiteen/Formfin.

 

Verdens lengste sofa.

NMFS .00346.02.

Ein bit av verdas lengste sofa og dokumentasjon frå Guinnes Book of Records..

Tosetar representerer Verdens lengste. Formfin basismodell Base.

 

NMFS.00370.00 Hylle, trekvit

NMFS.00371.00

NMFS.00372.00

NMFS.00373.00

Tandberg Huldra 4. (ca 1950) Radioapparat som har tilhøyrd Petrine og Jens E. Ekornes. Første modell med trykkammerhøgtalar. Stempelavgiftmerke viser innkjøpspris 980 kroner.

Petrine Ekornes overlet apparatet til Andor Løseth som dreiv Maskinservice på Vik. Radioen vart brukt og fungerte godt på verkstaden frå ca 1987 til FM vart einerådande frekvensområde. Gåve frå Andor Løseth til Norsk Møbelfaglig Senter november 2012. (ikkje primusregistrert)

 

 

Unisit babystol

NMFS.00362.00

Unisit Babystol. Gul plast og metallrøyr. Georg Eknes Industrier, 5160 Eikangervåg. 70-åra. Gåve frå Ragnhild Hoff Holte.

Barnestol Kiddo

NMFS.00361.00

Ekornes tok opp konkurransen med Tripp Trapp med denne barnestolen. Design: Karl Ekornes. Blei tatt ut av produksjon etter nokre år.

Skrivemaskin Olivetti M 40, truleg frå 1930-åra, usikker datering. Gitt av Andor Løseth.( utstillinga) (ikkje primusregistrert)

 

Salgjordstrekkjar, frå Drabløs Lenestolfabrikk A/S (“Bøtel-fabrikken”) Brukt til å strekkje salgjorda som vart spikra som underlag for fjørene i stoppamøblar. Gitt av Johan S. Grebstad. (2013) (ikkje primusregistrert)

 

Elastisk band til sitteunderlag på stoppamøblar. Frå Drabløs Lenestolfabrikk A/S (“Bøtelfabrikken”) Gitt av Johan S. Grebstad. (2013) (ikkje primusregistrert)

 

XXX Salgjord. Brukt under stoppamøblar til underlag for springfjører. . Frå Drabløs Lenestolfabrikk A/S (“Bøtelfabrikken”) Gitt av Johan S. Grebstad. (2013) (ikkje primusregistrert)

 

Tacks. (Blue cut tacks) Brukt under stoppamøblar til underlag for springfjører. Frå Drabløs Lenestolfabrikk A/S (“Bøtelfabrikken”) Gitt av Johan S. Grebstad. (2013) (ikkje primusregistrert)

 

 

Servise.

NMFS.00366.00

Dekketøy med Svane-motiv (Frå Svanesalen Ekornes). Kopp med fat, asjett, tallerken. 21 sett gitt til NMFs av J.E. Ekornes.3 stk til magasinet. Resten i bruk kjøkkenet NMFS.

 

Lysekrone

NMFS.00325.00 (kass)

Lenestol

NMFS.00326.00

Lenestol i svart/gult femtitalsstoff

 

Korgstol

NMFS.00367.00

Korgstol med brun pute i kunstskinn

Treet

NMFS.00374.00

Sittemøbel- klatremøbel designa av Peter Opsvik. NMFS.

Stol

NMFS.00375.00 Bilde manglar

 

Bord

NMFS 00376.00 Bilde manglar

Stol

NMFS00382.00 Bilde manglar

Sting.

NMFS.00 383.00.

Design Arild Alnes og Helge Taraldsen. Produsent Brunstad AS. Tildelt merket for God Design frå Norsk Designråd. Gåve frå Brunstad AS. 2013.Ingen klausul.

 

Lenestol

NMFS.00320.00 Lenestol/armstol, grøn

 

NMFS.00321.00 høg lenestol i skinn??

 

Trekanta bord.

NMFS.00348.00

 

Rundt bord på metallsokkel.

NMFS.00349.00

 

Skap.

NMFS.00359.00   Ikkje bilde

 

 

 

 

Hole in One

NMFS.00352.00.

 

Samanleggbar campingstol Elotec

NMFS.00353.00

 

Eva

NMFS.00364.00

Moderne stol i kubbestolfasong. Regulerbar. Raudt trekk. Design: Anderssen & Voll. Produsert av Hjelle. Lånt til utstillinga 2012 og i 2014 donert til NMFS av Hjelle ved Dag Hjelle.Ingen klausul.

 

Stol i heiltre/korg

med pute i måla lerret. NMFS.00335.01/02

Gåve frå Willy Ullaland, Ålesund. 13.04.14. Truleg Stranda-stol. Liknar P.I.Langlo sine modellar og er ein mellomting mellom korgstol og lett lenestol.. Har stått hos firmaet Aarsæther i Ålesund tidlegare. Ingen klausul.

 

Sevilla

NMFS.00368.00

Sevilla, lenestol 1992. Design: Svein Gusrud. Svart skinn i sete og rygg, lyst treverk. Donert 23.04.2014 av Sølvi Kristin Goksøyr, Helleskjerva 113, 6222 Ikornnes, hadde arva den av Karstein Stave. Ingen klausul.

.

Magnethammar ( ikkje primusregistrert)

 

Gåve frå Sverre Ripe, Sykkylven. Ein litt uvanleg modell med delvis stålskaft som Sverre Ripe kjøpte privat før han tok til i møbeltapetseryrket. Litt betre kvalitet enn vanleg, Frå 1950-talet. Akkv 9.11 2015.

3 Magnethammarar. ( ikkje primusregistrert)

Gåve frå Leif Drotninghaug, Hans Even Krüger pluss ukjend,

 

Uno. ( ikkje primusregistrert)

Gåve frå Ikornnes kyrkje som bytte ut slike stolar til fordel for nye dei hadde fått hos Ekornes i 2015. Ekornes-produkt frå 1970-åra. Lett laminatstol utan armlener som kan leggast saman. Populær som ekstrastol/offentleg miljø. Aksesjon desember 2015.

 

I utstillinga. Ikkje Primus-registrert:

 

Røyrpost. ( ikkje primusregistrert)

Gåve frå Brunstad AS i 2013. Røyrpostanlegget var eit røyrsystem frå etasje til etasjei store bygg. Ein plastbehalder kunne leggjast inn i røyrer og ved hjelp av luft vart den då frakta til rett etasje og dumpa ned i kassa. Behaldaren kunne ikkje berre ta med dokument, men også mindre pakkar. Mykje brukt i fabrikkar, sjukehus osv. Møbelfabrikken Brunstad brukte sitt anlegg sporadisk heilt frå til det vart fjerna i 2013.

 

  1. Stol og bord

NMFS.00078.01/02/03

Laget av Ole Drotninghaug ca 1860. Da laga de fleste møblene sine selv. Stolene og borda her er framstilt av lokalt trevirke. Bjørk er brukt i stolene og fure til bordplata. I den ene stolen er det brukt trenagler. Dette var møbler til bruk i kjøkkenet. Enkeltstolene avløste langbenken som sittemøbel i det forrige hundreåret. (Gitt av Leiv Drotninghaug)

                 

 

Aiphone. ( ikkje primusregistrert)

Intercall-anlegg, brukt på mange fabrikkar for å få kontakt mellom ulike avdelingar/etasjar. Dette eksemplaret høyrde til i konfeksjonsfabrikken Strømme AS, der Møbelmuseet har sine lokaler i Sykkylven.

Colombi. ( ikkje primusregistrert)

toseters sofa frå Hjellegjerde, Sykkylven.Midten på 1970-talet. Det stripete møbelstoffet og lause puter i kaldskum prega 1970-talet. Rygg-konstruksjonen til denne salongen var designa av Møre Designteam. Tidlegare hadde denne typen kaldskum-møblar hatt ein ekstra rygg for å halde ryggputa på plass. I denne modellen blei det støypt inn stålinnlegg som kunne festast i setet. På denne måten sparte ein den ekstra ryggen med tilhøyrande møbelstoff til trekking, noko som gjorde møbelet rimelegare i produksjon. Denne konstruksjonen gjorde det også mogeleg med vendbar ryggpute. Gåve frå Svein Asbjørnsen, sapDesign.

Del av sofagruppe frå Velledalen Lenestolfabrikk. ( ikkje primusregistrert)

Sofa og ein stol med store mjuke formstøypte puter Brun, lysbrun og beige stripa. Svært typisk sittegruppe frå 70-åra.. Utprega motefarge på syttitalet. Dei fleste fabrikkar hadde liknande modellar. Både Formfin, Hjellegjerde og Velledalen hadde slike modellar og dei var så like at ein måtte sjå vel etter for å sjå forskjellen. Designar Jan Lade: «Det var den tida vi selde så mykje luft».

  1. Pute-pressemaskin ( i utstilling) ( ikkje primusregistrert)

Maskin som ble brukt til å presse sammen fjørputer, slik at det ble lettere å dra trekket over putene. Maskinen ble brukt en relativt kort periode i møbelproduksjonen, før skumgummimattene – og seinere skumplastputene - gjorde stopningsarbeidet enklere. I moderene fabrikker bruker en vakum for å gjøre slikt arbeid enklere.

Utviklet og produsert av Alfred Nyborg Maskinfabrikk, Aure, Sykkylven.

Midlertidig deponert av Karl Fredrik Kildehaug, april 2005. Se egen avtale.

 

  1. Fjøskrakk, KANSAS

NMFS.00259.00

( i utstilling) Fjøskrakk m/”seletøy” og kun 1 fot, «strap-on». Et problem for de som melker, er at de må berøre krakken når de flytter fra ku til ku og dermed blir skitten på hendene. Med strap-on-krakk slipper de det.

Gave til NMFS fra firmaet Alfa Laval (selger landsbruksutstyr) i forbindelse med utstillingen ”Sittingens historie”, 2000.

 

Nochair. ( ikkje primusregistrert)

Sittestropp som gjer det behageleg å sitje på baken utan stol. Skal plasserast bak ryggen og framom knea. Innkjøpt frå Vitra Museum, Tyskland, 2012.

  1. Sit Stick

NMFS.00195.00

 

Stokk/Stol, design Henrik Skarland og produsent Kalvatn, avd. av Møremøbler, Ørsta. ca 1985.Kombinert spaserstokk og sitteredskap. Populært på fotballkamp og for sportsfiskere. Gave til NMFS i forbindelse med utstillingen i 2000.

Sit stick. ( ikkje primusregistrert)

Stokk/stol, design Henrik Skarland og produsent Kalvatn, avd. av Møremøbler, Ørsta ca 1995. Kombinert spaserstokk og sitteredskap. Populært på fotballkamp og blant sportsfiskere. Gave til Møbelmuseet NMFS fra Olav Steinsvik, Peterson Emballasje, som brukte disse til slike til gaver til forbindelser. Reklameslagord «Når varen er viktig» på setet.

  1. Spring a,b,c,d,e,f,g,h,   Spring stol 10 stykker. ( ikkje primusregistrert)

Laminert stol med tverrgående spiler i sete og rygg. Produsent Møremøbler/Fora Form, design Terje Hope. 6 stk stolar står sammen med tilhørende møtebord 1. etg. Møbelmuseet)3 stolar i utstillinga 2. etasje. 1 stol i magasinet?

 

Siesta, 1990. ( ikkje primusregistrert)

25 års jubileumsstol. Design Ingmar Relling 1965. Produsent Vestlandske Møbler A/S. En av norsk møbelindustris største salgssuksesser. (Laminert treverk, seilduk og skinn.

 

 

 

  1. Stemplingsur, ringeklokke og Ericson pendelklokke

NMFS.00278.01/02/03

Brukt hos Strømme konfeksjonsfabrikk, Sykkylven. Gave til NMFS 2000.

 

 

Bandsag. ( ikkje primusregistrert)

 

Frå den komplette Gjerdsvika Trevarefabrikk som vart flytta frå Gjerdsvika til Sykkylven i 1997 og som no er lagra på Tynes-fabrikken. Bandsag blei brukt til å sage alt som ikkje var beint. Ekstrautstyr til bandsaga har vi også; vikemaskin og slipemaskin.

 

Koffert med miniatyrar. ( ikkje primusregistrert)

Miniatyrane er truleg modellar frå P. I. Langlo-fabrikken på Stranda. Møbelagentane som reiste rundt for å selje møblar til forretningane, tok båt og buss og kunne ikkje ta med heile møblar for å vise fram. Dei hadde gjerne berre med stoffprøver og nokre miniatyrmodellar. På grunnlag av det bestilte møbelforretningane inn varer. Fabrikkane produserte gjerne modellane sine « i kvitt», det vil seie, berre med undertrekk i lerret, før dei blei sette på lager. Når ei bestilling kom inn, var det berre å trekkje møbelet i det bestilte stoffet.

Oppslag ( ikkje primusregistrert)

Eit oppslag i glas og ramme om forhåndsregler mot ulykker i arbeidslivet.

Sag. ( ikkje primusregistrert)

Ei tradisjonell vedsag blei også brukt i produksjonen av korgmøblar.

 

  1. Kurvstol( ikkje primusregistrert)

Laget av A/S Sykkylven Kurvvarefabrikk i 1929. Stol nr. 71 A. Den første modell som ble laget av Sykkylven Kurvvarefabrikk, som seinere endret navn til Vestlandske Stol- og Møbelfabrikk. Prisen på stolen var svært gunstig. Denne stolen ble levert fraktfritt i Oslo for ni kroner. Det var ikke lett å gå under en slik pris! (Vestlandske Møbler A/S)

 

  1. Kurvstolramme( ikkje primusregistrert)

NMFS.00038.00

Ramme for plassering av kurvstolføttene helt i starten av stolproduksjonen.

 

 

Skap med redskap for trebearbeiding. ( ikkje primusregistrert)

 

Verktøyskap, gitt av Arve Grønmo, med diverse tradisjonelle trebearbeidingsredskaper. Skal sammen med høvelbenken illustrere at kurvfletting var noe en kunne gjøre i en vanlig arbeidskjeller med slike redskaper en likevel hadde på et gårdsbruk.

 

Hylle med div. møbeltilfang( ikkje primusregistrert)

Ei hylle med materialer som det var bruk for i møbelproduksjoin. Møbelstoff, stift (tacks), vatt, springfjører, nosagfjører, ruller med kjeder( possement), høvler, saks osv)

 

Transportkasse med div. møbeltilfang( ikkje primusregistrert)

Salgjord, stoffprøver, til surring av fjører, strie, trådsneller, tacks.

 

  1. Oppspretta lenestol( ikkje primusregistrert)

NMFS.00052.00

Tidlig i 1930-åra ble overstoppede lenestoler fra Stranda og Sykkylven spretta opp på denne måten i et utstillingsvindu i Oslo. Grunnen til det var at møbelhåndverkerne i Oslo ville vise hvor simpelt arbeid de gjorde, de nye møbelfabrikantene på Sunnmøre. Oppsprettingsaksjonen fungerte ikke etter intensjonen, men gav god PR for de nye produsentene. En tilsvarende aksjon ville heller ikke ha ført fram noen tiår seinere. Denne stolen er laga seint i 1950-åra, etter at skumgummien hadde kommet i bruk i møbelindustrien. Men fremdeles er grunnkonstruksjonen i setet den samme som i tiåra før: Først salgjord av hampestrie, så surra spiralfjører, dernest lag med strie, alfa, krøllhår, stampelo og som her, til sist skumgummi. Stoffet er spikra fast til ramma med såkalla tacks. For å få den bua forma på leinene skjøtte de sammen to stykker som var noe bøyd i endene. Disse var skjøtte sammen med sentrumstapper og lim. Etter en tids bruk av stolen måtte endene limes på nytt. Ikke lenge etter at denne stolen var laga, ble lamineringsteknologien tatt i bruk av alle møbelprodusenter.

 

Salgjordstrammar. ( ikkje primusregistrert)

Utstyr til å stramme salgjorda med.Salgjord var underlaget for fjørene og måtte vere stramme. Denne enkle heimelaga hjelpemiddelet gjorde monteringa enklare.

 

Magnethammar( ikkje primusregistrert)

Magnethammaren var den viktigaste reiskapen for møbeltapetserarane. Den magnetiske hammaren gjorde det mogleg å hente opp spikar utan å bruke fingrane. Dermed kunne tapetseraren bruke den frie handa til å halde stoff osv på plass medan han spikra.

Det vanlege var å fylle munnen med «tacks» og hente dei ut med hammaren. Det skapte store problem for tenner og slimhinner, men det var effektivt. Hans Strømegjerde: Det var ikkje mykje moro å gå på dans på laurdagskvelden, når du var heilt svart i munnen,.

 

Skreddarsaks( ikkje primusregistrert)

Saks til klipping av møbelstoff. Gåve frå Strømme Konfeksjonsfabrikk, Sykkylven.

 

Nålepute med ulike nåler for møbelstopping, ( ikkje primusregistrert)

blant anna krumnål og dobbeltspiss. Frå Drabløs Lenestolfabrikk A/S (“Bøtelfabrikken”) Gitt av Johan S. Grebstad. (2013)

 

Høvelbenk( ikkje primusregistrert)

Klassisk høvelbenk av den typen dei fleste gardbrikarar hadde i kjellaren sin. Brukt til alle slags trearbeid. Frå 1920-30-åra.

 

Skrivebord med bokhylle( ikkje primusregistrert)

Frå Gjerdsvika Trevarefabrikk.

 

Innramma reklame Gjerdsvika( ikkje primusregistrert)

Frå Gjerdsvika Trevarefabrikk

Veggskap (lite) ( ikkje primusregistrert)

Frå Gjerdsvika Trevarefabrikk

 

 

Telefon ( svart)

 

Material/rekneskapsbok ( ikkje primusregistrert)

 

Tidsskrift om rasjonalisering( ikkje primusregistrert)

 

Brev frå Småindustrikontoret( ikkje primusregistrert)

 

Frå Gjerdsvika Trevarefabrikk( ikkje primusregistrert)

 

Korgstol( ikkje primusregistrert)

med stopp i rygg og sete trekt med kunstskinn(måla lerret) Gitt av Eli og Arild Bryhn, Stuevollvn. 14, Molde. (Telefon 98865059). I følgje donatorane er stolen kjøpt i Ørsta, truleg tidleg i trettiåra. Produsent ikkje kjent.

 

  1. Korgstol med springfjører

Delvis overstoppa korgstol, med springfjører. Overgangsmodell frå dei reine korgstolane til overstoppa madrasserte stolar i treverk ca 1930. ( ikkje primusregistrert)

Denne stolen vart funnen i huset til som Lars Slettereit bygde i 1938. Svein Langlo var nevøen og hadde huset seinare. Huset vart så kjøpt av Anne Lise Karlsen og ektemannen og deira inntrykk var at stolen hadde følgt huset. Anne Lise Karlsen donerte stolen til Møbelmuseet 11.11.2015 utan klausular. Lars G. Langlo, tidlegare Stranda Lenestolfabrikk, trudde ikkje stolen var deira og meinte den kom frå P.I. Langlo.

 

  1. Possementsnormaskin( ikkje primusregistrert)

Utvikla av Sigurd Ekornes under siste verdenskrig. Da var det vanskelig å få tak i possementsnorer som ble brukt som pyntekanter på møbler. Sigurd Ekornes arbeidet den gangen ved Møre Lenestofabrikk i Ørsta og de var storforbrukere av slike snorer. Han solgte også snorene til andre fabrikker. Etter krigen ble han konkurrert ut av større snorprodusenter. (Gitt av Sigurd Ekornes)

 

  1. Sofaseng ( ikkje primusregistrert)

Ekornesmodell fra 1950-åra. Beslagmekanismen til sofaen hadde Jens Ekornes med seg tilbake fra ei studiereise i USA i 1946. Mekanismen ble satt i produksjon på Bjørdal Mekaniske Verksted i Ørsta. Beslaget har blitt brukt i mange sovesofamodeller fra Sunnmøre. (Gitt av Sigurd Ekornes)

  1. Blinken.

NMFS.00011.00

Stol fra Hjellegjerde Møbler A/S. Design Adolf Relling. En av de største slagerene til bedrifta. Lansert i 1956. Dette var en lett supplementsstol som kunne flyttes dit det var behov. Stolen passet i gangen ved siden av telefonen, som en ekstrastol når det kom gjester osv. Blinken var rimelig i kjøp, men kan likevel være et symbol på at en ny tid var i emning. Vekk fra etterkrigstidens knapphet, til en tid med større fleksibilitet og variasjon i møbleringa. (Gitt av Hjellegjerde Møbler A/S

 

200a og 200b. Flamingo nr. 1

NMFS.00200.01/02 (1 i utstilling, 1 i magasin)

Prototype fra 1952. Konsept Jon Hjortdal og Fridtjof Drabløs. Stolen ble laget i fem utgaver.

Stolene ble gitt i gave av Fridtjof Drabløs 24.09.2002.

 

  1. Nordic

NMFS.00050.00

Stol, design Ingmar Relling. Nordic er en sammenleggbar lenestol som ble lansert i 1954. I disse åra begynte Vestlandske Møbelfabrikk og andre norske møbelfabrikker å orientere seg mot eksportmarkedene. Når en skal transportere møbler over lange avstander er det viktig at de opptar lite volum. Nordic er et ideelt møbel i så måte. Stolen passet også godt til de trange leilighetene som mange hadde i 1950-åra. Den kunne taes fram når det var behov for det, og stues vekk i et kott til daglig. Med sine reine og enkle linjer tilfredsstiller stolen også høye estetiske og ergonomiske krav. Nordic-stolen var den første modellen der Vestlandske Møbelfabrikk gjorde bruk av et syntetisk stoff som skumplast. (Gitt av Ingmar Relling)

 

  1. Recliner. K. Emdal & Co.

NMFS.00347.00

Gave fra Kristin Emdal, Sykkylven. Tenkt som TV-stol etter amerikansk føredøme. Prototype, ikkje sett i produksjon.(TV blei ofte kjøpt på avbetaling. Tidleg 1960-talet. Ideen om ein flott TV-stol måtte vente til fjernsynet som folk kjøpte på 1960-talet, hadde betalt med apparatet. I 1971 kom Stressless-suksessen)

 

  1. Combina hjørne ( treseter i utstilling, bord og tilhenger i magasinet)

NMFS. 00016.00

Fra Ekornes tidlig i 1960-åra. Design Haldor Vik og Ingmar Relling. Combina er basert på modulprinsippet og det gir svært fleksible møbleringsløsninger. Combina var norsk møbelindustris storselger før Siesta og Stressless og den åpnet for norsk møbeleksport bl.a. til Tyskland. (Gitt av Ekornes)

 

Tandberg TV 1 - 53, ca 1963. ( ikkje primusregistrert)

Fjernsyn. Gitt av radioforhandlar Kalle Welle, Sykkylven utan spesielle vilkår. I følgje K. Welle det aller første fjernsynet som kom til Sykkylven. Pris 2.480,- i følgje stempel på baksida – fleire månadslønner for ein møbelarbeidar. Radioforhandlaren plasserte fjernsynet med bildesida ut gjennom butikkvindauget og sykkylvingane stod der i snøvêr og sol og følgde sportssendingane. Mottaksforholda var elendige dei første åra, men fjernsynsapparata blei likevel raskt utbreidd p.g.a det nye avbetalingssystemet. Skikkelege TV-signal kom først med sendaren på Gamlemsveten i 1968.

 

  1. Syskrin / ”Sypuff” m/ tilbehør

NMFS.00250.00

”Skroget” trukket i skai og lokket trukket med tekstil.

Produsert hos Hove møbelfabrikk, hos ”Puffe-Peder” i Stordalen

Tilhører NMFS.

 

  1. Swingbed med madrasser.

NMFS.00118.00/01

Sengemodell fra Ekornes, med nattbordlampe og nattbord, Modellen en del av grunnlaget for bedriftens suksess i overgangen fra fjør og madrassproduksjon til en mer allsidig møbelframstilling. Lansert 1948, og vart raskt landets mest selde seng. Ei madrass i utstillinga, ei i magasinet.

 

Toalettbord( ikkje primusregistrert)

Toalettbord, laga av Haldor Vik til kjærasten. Haldor Vik arbeidde på Ekornes blant anna med produktutvikling og toalettbordet blei selt saman med Swingbed. Rundt 1948-50.

Div skumprodukt i hylle( ikkje primusregistrert)

Diverse kvalitetar av skumgummi og skumplast. Her er kvalitetar frå starten og fram til i dag. Gitt av Sandella AS.

  1. Laminatpresse/ark av laminat. ( ikkje primusregistrert)

Eksempel på tidleg formpressing av laminerte profilar. Trever spalta i tynne ark blei påført lim og sett under press. Når limen var tørr, kunne emnet skjerast opp i laminatprofilar. Laminerte profilar var mange gongar sterkare enn heiltre og ein kunne lage nesten alle former ein ønskte.

  1. Lakkrobot og conveyor med møbeldeler( ikkje primusregistrert)

Produsert av Trallfa, Jæren i 1974. Første lakkrobot brukt i norsk møbelindustri. Blei aktivt brukt i lakkering av deler til Siesta frå 1974 til 1984. Roboten fungerte slik at ein røynd arbeidar gjorde først dei rørslene som skulle til. Denne rørsla vart så kopiert slik at roboten kunne repetere rørslene.

Ingeniør Odd Karstein Fløtre, som arbeidde på Vestlandske Møbler, har fortalt denne historia (Årbok for Sykkylven 2002). Han reiste til Stavanger for å modifisere roboten til lakkering av møblar. Fungerte bra, bortsett frå ein periode midt på dagen. Årsaka viste seg å vere radioens Formiddagstonar med direktesending med Stavangerensemblet frå Stavanger. Dei uvanleg sterke signala påverka robothjernen, som styrte roboten med radiosignal. (Gitt av Vestlandske Møbler AS).

Peel. ( ikkje primusregistrert)

Hvilestol, Design: Olav Eldøy 2002. Produsent: Varier. Inspirert av appelsinskrell. Då designaren skulle presentere ideen for produsenten, tok han med appelsinskrell som presentasjon.

Vatne 121. ( ikkje primusregistrert)

Armstol 1998. Design: Olav Eldøy. Kjøpt av Eldøy/Per Arne Sæter.2013.

 

  1. Totem

NMFS.00235.00

En stol både for hjemme- og kontraktmøbelmarkedet. Denne modellen er i lav ryggutgave. Stolen ble også levert med høy rygg. I tillegg kunne den bestilles både med og uten armlener.

Design; Torstein Nilsen, produsent Møre Lenestolfabrikk, Ørsta 1984.

Gave fra Fora Form, Ørsta til NMFS 2002.

 

 

18a, 18b Ekstrem.

NMFS.00018.01/02

Stol designet av Terje Ekstrøm 1973. Modellen ble fra 1984 produsert av Hjellegjerde, seinere har Stokke ført produktet videre i sitt konsept; møbler for variasjon og bevegelse.1 sennepsgul og 1 koksgrå. Koksgrå i utstilling.

  1. Futurum.

NMFS.00024.01/02/03/04/05/06/07/08/09

Møbelserie, design Adolf Relling. Produsenter Mysen Møbelindustri og Sørliemøbler, Sarpsborg. Opprinnelig tenkt som hyttemøbler, stor utbredelse som salongmøbler fra tidlig i 70-åra. Serie bestående av a) lenestol, b) pinnestol, c) pinnestol, d pinnestol, e sofa, f skap, (T) og bord. (1 lenestol i utstilling)

  1. Balans.

NMFS. 00007.01 NMFS.0007.02.

Ergonomisk sitte-møbel. Konsept Hans Chr. Mengshoel. Design Peter Opsvik 1971.

  1. a) svart i skinn b) i blått stoff. Produsent Stokke AS. 1 stk i utstillinga (blå)

 

  1. Laminette.

NMFS.00039.01/02/03

Tre enheter (ein av dei i utstilling)Suksessrik stabelstol fra Møre Lenestolfabrikk/Møremøbler, Ørsta. Design Sven Ivar Dysthe. Del av større serie, Laminate, som ble introdusert i 1963. En av Norges mest kopierte stoler.

 

  1. Falcon.

NMFS.00019.00

Hvilestol, design Sigurd Resell. Produsent Vatne Lenestolfabrikk. I produksjon fra 1971. Versjon med treverk, ikkje stål understell.

 

  1. Tripp Trapp, totalt 4 stykker (1 i utstilling) ( ikkje primusregistrert)

Regulerbar barnestol, design Peter Opsvik 1972. Produsent Stokke Fabrikker. Stolens viktigste egenskap er at den vokser med barnet.

 

  1. Rest

NMFS.00059.00 (i utstilling)

Hvilestol. Design Ingmar og Knut Relling. Stolen er utvikla i samarbeid med fysioterapeuter og den gir en helseriktig hvilestilling. Når stolen er bikket bakover, kommer føttene i høyde med overkroppen og det letter blodsirkulasjonen. Far og sønn, Ingmar og Knut Relling, har arbeidet mye for å gi møblene sine gode ergonomiske egenskaper. En stol skal ikke bare se fin ut, den skal også gjøre godt for kroppen. (Gitt av Vestlandske Møbler A/S)

 

City. ( ikkje primusregistrert)

Formpressa stablestol, stål bein. Brun teak. Gåve frå Kjetil Tandstad.

 

Savo Ikon, Maxion-utgåva.

( ikkje primusregistrert)

Fredrik Torsteinsen og Svein Gusrud 2002. EFG/Hov+Dokka Donert av produsenten Savo 2014.( Solvor Øverlien Magi Nordic Business and Sales Manager solvor.magi@savo.no Ingen klausul,

 

67b. Scandia med lav rygg

NMFS.00067.02

Stol tegnet av Hans Brattrud for Hove Møbler i 1957. Stolen er et eksempel på nye og radikale løsninger som begynte å dukke opp fra midten i femtiåra, blant annet den nye lamineringsteknologien. Gitt av Hove Møbler.

 

Kubus stol

NMFS.00365.01/02

Kubus. Stol. Design: Gerhard Berg, 1964. Stablestol-modell. 2 stk med raudt ullstoff i god stand. Gåve frå Gerhard Berg 2013.( 1 i utstillinga)

 

Planet.

NMFS.00351.00

Design: Sven Ivar Dysthe. Produksjon: Fora Form.(I utstillinga)

 

82 a. Stressless Original

NMFS.00082.01

Produsert av Ekornes A/S. Denne stolen er den mest solgte hvilestolen i norsk møbelhistorie. Det er også den som har lykkes best på eksportmarkedet. Den ble lansert på det norske markedet i 1971 og Stressless ble på kort tid et begrep og stolen ble en salgssuksess. Stressless er laga i en rekke varianter. I 1992 lanserte Ekornes Stressless-pluss-systemet. Med dette systemet ble nakkestøtta justert opp mens brukeren la seg bakover. Parallelt var det tilpasning for veikryggen. (brun hud) (I utstillinga)

 

Irafas. ( ikkje primusregistrert)

Design: Sigurd Resell og Cato Mansrud. Safaristol i stål med skinn i armlednwer, sete og rygg Produsert av AS. Grasaasens Fabrikker, Oslo. Opphavleg kalla Safari, men på grunn av at namnet var brukt av andre, vart det gjort om til Irafas (Safari bakvendt) Fekk andre premie i stolkonkurranse arrangert av Møbelindustriens bransjeråd, Blei også tildelt gullmedalje på 2. Biennale i Jugoslavia i 1966. I produksjon frå 1965. Gitt av Svein Asbjørnsen, Sykkylven i 2013.(I utstilling)

 

  1. Stressless Jazz.

NMFS.00338.01/02 ( i utstilling)

Fikk Designprisen. Gåve frå Ekornes 2009.

 

Rectangle.

Design: Svein Gusrud 1986. Gåve frå Fora Form 2013..( I utstilling)

 

Copenhagen. ( ikkje primusregistrert)

Studentoppgåve ved kunst og håndverksskolen i Bergen 2007. Oppgåve: å designe møblar til den nye ambassadørbustaden i København. Student Lars Tornøe laga denne ved hjelp av stålunderstell og to identiske laminerte tredeler. Ambassaden slo til, slik at den stolen blei produsert.

 

Rondo Chair.

NMFS.00324.00

Design: Jan Lunde Knudsen. Produsent: Karl Sørlie & Sønner. (I utstilling)

 

  1. Ecco gyngestol,

NMFS.00125.02

lys blå, del av salong med stol og sofa og gyngestol. Design: Møre Designteam (Jan Lade og Svein Asbjørnsen) Dei to designarane Jan Lade og Svein Asbjørnsen hadde nettopp vendt tilbake til heimbygda Sykkylven etter designutdanning i København (Lade) og Oslo.(Asbjørnsen). Dei flytta heim til Knutgarden og etablerte Møre Designteam. I tillegg til utradisjonell form, var dette møbelet nyskapande på andre måtar: Skummaterialet blei støypt rundt stålrøra i ein operasjon og ein kunne deretter dra på møbelstoffet som ei strømpe. Ecco vart presentert på møbelmessa i Stockholm i 2012 og vekte interesse, men ikkje nok til at salongen blei sett i produksjon igjen. Gave fra LK. Hjelle.

 

Pony. ( ikkje primusregistrert)

Design Tormod Alnæs. Stålrør og kanvas. Teikna i 1953/1954. I produksjon frå 1954. Produsent. Asker Stålrørfabrikk. Gitt av Svein Asbjørnsen, 2013.

 

Vatne 711. ( ikkje primusregistrert)

Lenestol, venteromsstol for offentleg og privat bruk. Produsert av Vatne frå 1960, seinare i kolleksjonen til L.K.Hjelle. Design: Fredrik Kayser. Gåve frå L.K.Hjelle AS.

  1. Move

NMFS.00216.00

Støtte og stå-/ sittestol for mennesker i bevegelse.

Design Per Øie, produsent Stokke Fabrikker AS, Skodje. Klassikerprisen 2002

Gave fra Stokke Fabrikker 2001.

 

Capisco kontorstol( ikkje primusregistrert)

Design Peter Opsvik. 1984. Produsent Håg. Arbeidsstol godt tilpasset arbeidsflater i ulike høyder eller høydejusterbare arbeidsbord der en kan sitte like godt rett frem eller sideveis og haa stor rekkevidde. Stolen har vunnet en rekke priser for sine unike egenskaper og sitt karakteristiske design. HÅG Capisco - ’The Saddle Chair’ - ble designet med utgangspunkt i rytterens dynamiske sittestilling.

       

 

  1. Optima

NMFS.00053.00

Design Ingmar og Knut Relling. Fra 1988. Kunsthistorikeren Fredrik Wildhagen skrev om stolen: "Her møter vi en lenestol som ved et enkelt grep og på en smidig måte blir en bekvem liggestol. Hemmeligheten ligger i en kombinasjon av det lange setet og den halvsirkelformede løsningen på armlenene som samtidig er stolens rammeverk. Som lenestol er setet trukket tilbake, men det stikker ikke utenfor rammeverket på baksiden. Den framstår derfor som en ren og lukket form som samhører med lenestolen som ide." (Gitt av Ingmar/Knut Relling) (I utstilling)

 

Jazz Monk

NMFS.00386.00 1992.

Design: Circus Design ved Steinar Hindenes og Dave Vikøren 1992. Produsert av Fora Form. 1 stk med tre i sete og rygg, den andre i svart stoppa materiale. Innkjøpt blant anna til Sardinen i Bergen og Stranda kulturhus.

 

Contura. ( ikkje primusregistrert)

Recliner. Svein Asbjørnsen arbeidde med flysete for lange flygningar og kunne bruke det same prinsippet også i kvilestolar. Design: Svein Asbjørnsen. Produsert av Vad, Stordal.

 

 

Jubileumsstol. Møre Lenestolfabrikk

NMFS.0000323.00

Trebeina lenestol frå Møre Lenestolfabrikk i 1954. Stolen var ein salssuksess og vart vald til jubileumsstol med spesielle fargar i høve 25-årsjubileet for fabrikken i 1954. Design: Kjell Hjall og Bjarne Stave. Alle gjestene sat på desse stolane under festen. Når festen var slutt, fekk dei beskjed om å ta med seg stolen heim.

Gåve frå Gunnhild Mertens, Sykkylven i 2014. (dotter til Martin Ekornes(bror til Sigurd Ekornes i leiinga i Møre Lenestolfabrikk og J.E. Ekornes.)

 

Barnestol. ( ikkje primusregistrert)

Innlevert til bygdetunet Brudavollen i Ørsta og levert vidare til NMFS. Truleg frå tidleg 1900-tal. Barnestolen var ledda slik at han kunne delast og då bli ei slags vogn med bord. Den har hjul av jarn, Eit svakt fabrikkmerke er ikkje til å tyde.

 

Aksel stol . ( ikkje primusregistrert)

Jærstol med fire spiler rygg, utan arm, raudmåla med sete i siv. Gåve frå produsent Aksel K. Hansson AS, 4130 Hjelmeland 2013 ved Lisa Hansson. Klassisk jærstol, men tilpassa moderne design. Stolen fekk Norsk Designråds Klassikerprisen for god design 2009.

 

Balans kontorstol

NMFS.00316.00  

Eitt forsøk å å utnytte Balans-prinsippet også i kontorstolar. Design: Peter Opsvik. Mange av funksjonane har blitt med til den nye generasjonen kontorstolar.

 

Tripp Trapp,

NMFS.00116.00

1 stk. med farge naturell. Design Peter Opsvik 1972. Gåve frå Stokke 2013. ( I utstilling)

 

 

Siesta Fiora. ( ikkje primusregistrert, i utstilling)

Design: Ingmar Relling ca 1997. Produsent: Vestlandske Møbler, Sykkylven. Svart. a) stol, b) krakk. Det var eit ønskje med ein slankare utgåve av Siesta, Siesta Fiora med faste tynne puter i sete og rygg blei lansert. Seinare kom Siesta Fiora med lause tynne puter i sete og rygg.

 

Senior. IKKJE PRIMUSREGISTRERT, levert Magasinet sept 2016. Design Ingmar Relling for Vestlandske Møbelfabrikk i 1957. Større utgåve av storseljaren Junior med tett rygg. Brun skai. Vart innkjøpt til Sykkylven kommune og brukt i ulike samanhengar til den vart gitt til Møbelmuseet i 2016 ved kulturleiar Halstein Kurseth. Har mindre skader i trekket, elles i god stand.

 

Spisestue frå Tynes ca 1920. Aksesjon 24/11 2016. Hentet direkte til Magasinet.

Møblementet består av bord med 2 ileggsplater, 6 spisestoler med sete i skinn som er preget med ekornmotiv. 1 lite anretningsbord.1 Sølvtøy/service/lintøyskap med fine utskjæringer.1 Vitrine skap med glassdører med ekornmotiv preget i glasset, og utskjæringer.

 

«Dette møblementet ble bestilt hos Tynes Møbelfabrikk ca. 1920 av min stemors far Søren Rypdal, forteller giver Per. M. Roald. Min «mor» arvet det så på 50 tallet og jeg fikk det ca 1995. Det var treskjærer Hagerup som har gjort alle treskjæringer. Vi har ikke lenger plass til dette og mente at det kunne være noe for dere. En komplett spisestue laget i Sykkylven av en kjent treskjærer vender «hjem», skriver han.

Giver: Per M. Roald. Post: Skåthaugen 28 B,N-6010 Ålesund. Mail: per.roald@mimer.no. Mobil: +47 900 88 791. Kvittering/takk sendt til Per A Roald 25.11.2016 på e-post og med gjenpart til Magasinet.

 

Miniatyrsamling( ikkje primusregistrert)

Internasjonale miniatyrar frå Vitra-museet i eige monter. Samlinga vart innkjøpt frå Vitra-museet i Tyskland og gjort mogleg gjennom ei gåve på 60.000 kroner frå Gjensidige, Sykkylven i 2013. (Meir om dei internasjonale designarane bak desse produkta: Sjå miniatyrsamlinga/tekst miniatyrar.)

 

  1. Stuhl No.14. Design: Thonet 1859/60. Michael Thonet uttale: tonet( 1796 - 1871),tysk-austerriksk møbelsnikkar som sette i gang med å produsere lette og slitesterke stolar av bøygd tre som vart populære både i heimar, offentleg miljø og i kafear. Den mest kjende stolen, - kaféstolen – vart det produsert 50 millionar over heile Europa av fram til 1930. Han blir kalla “stolanes stol”.
  2. Hill House 1. Design: Charles Rennie Macintosh 1903.Charles Rennie Mackintosh(1868 – 1928), skotsk arkitekt, akvarellmålar og kunstnar. Han var designar innanfor Arts and Crafts-rørsla og blir også rekna som den viktigaste representanten for Art Noveau (jugendstil) i Storbritannia.
  3. Sitzmaschine. Design: Jochen Hoffmann 1905. Josef (Jochen) Hoffmann (1870 – 1956) f, austerriksk arkitekt og designar. Han fekk si utdanning ved kunstakademiet I Wien Han var med å skipe kunstsamanslutninga Vienna Secession i 1897 saman med Joseph Maria Olbrich, Gustav Klimt og Koloman Moser.

 

  1. Robie House 1. Design: Frank Lloyd Wright 1908. Frank Lloyd Wright (1867 – 1959) var nyskapande arkitekt og designar frå USA. Han prøvde å utvikle ein eigen amerikansk funksjonalisme og teikna ikkje berre husa, men også interiør og møblar til husa. Slik vart han også ein viktig møbeldesignar.

 

5.Rood blauwe Stoel. Design: Gerrit Rietveld 1918.Gerrit Thomas Rietveld (1888 - 1964) var ein nederlandsk designar og arkitekt. Han var ein av dei fremste medlemmene i den nederlandske kunstnarrørsla som gjekk under namnet De Stijl og seinare knytt til ei retning innan funksjonalismen som kalla “Nye sakligheit”.

  1. B3 Wassily. Design: Marcel Breuer 1925. Marcel (Lajos) Breuer (1902 – 1981), ungarskfødd modernist, arkitekt og møbeldesignar av jødisk opphav. Han blir rekna som ein av meistrane frå modernismen, ein tidleg representant for brutalismen i arkitekturen og han viste interesse for modulproduksjon og ville skape enkle former for enkle liv.
  2. Stuhl W 1. Design: Mart Stam 1926. Mart Stam(1899 - 1986) var ein nederlandsk arkitekt, byplanleggjar og framtidsdesignar. Han hadde gode kontaktar og gjennom karrieren kom han I nær kontakt med viktige hendingar i arkitekturhistoria på 1900-talet, medrekna Bauhaus, Weissenhof-godset og Van Nelle-fabrikken, eit imponerande modernistisk landemerke I Rotterdam. Han var også med på å byggje Ernst Mays Neue Frankfurt bustadprosjekt.

 

8 MR 20. Design: Mies van der Rohe 1927.(Ludwig) Mies van der Rohe (1886 – 1969), tysk-amerikansk arkitekt. Saman med Le Corbusier, Alvar Aalto og Frank Lloyd Wright er han rekna i toppskiktet blant meistrane i moderne arkitektur. Han var den siste direktøren i Bauhaus. Som så mange I etterkrigstida, prøve han å etablere ein ny arkitektur for ei ny tid, slik klassisk og gotisk arkitektur gjorde det for si tid.

  1. Fauteuil a Dossier basculant. Design: Le Corbusier/Pierre Jeanneret/ Charlotte Perriand 1928.Le Corbusier eig. Charles-Édouard Jeanneret (1887 – 1965), var arkitekt, designar, urbanist og skribent og ein pioner innan moderne arkitektur. Han var ein pioner i studiane av moderne design og var oppteken av å gi innbyggjarane i overfylte byar betre levekår.

 

 

  1. Chaise Longue à reglagé. Design: Le Corbusier, Pierre Jeanneret, Charlotte Perriand 1928.Le Corbusier eig. Charles-Édouard Jeanneret (1887 – 1965), var arkitekt, designar, urbanist og skribent og ein pioner innan moderne arkitektur. Han var ein pioner i studiane av moderne design og var oppteken av å gi innbyggjarane i overfylte byar betre levekår.
  2. Fauteuil a Grand Comfort. Design: Le Corbusier 1929.

12.Barcelona. Design: Mies van der Rohe 1929.(Ludwig) Mies van der Rohe (1886 – 1969), tysk-amerikansk arkitekt. Saman med Le Corbusier, Alvar Aalto og Frank Lloyd Wright er han rekna i toppskiktet blant meistrane i moderne arkitektur. Han var den siste direktøren i Bauhaus. Som så mange I etterkrigstida, prøve han å etablere ein ny arkitektur for ei ny tid, slik klassisk og gotisk arkitektur gjorde det for si tid.

13.Standard Chair. Design: Jean Prouvé 1930.Jean Prouvé ( 1901 – 1984), fransk metallarbeidar, sjølvlært arkitekt og designar. Han dreiv med arkitektur, industridesign, strykturell design og møbeldesign

  1. Nr. 41. Paimio. Design: Alvar Aalto 1930/31.Hugo Alvar Henrik Aalto (1898 – 1976) var ein finsk arkitekt og designar. Arbeidet hans spenner over arkitektur, møblar, tekstilar og glasvarer. Han var aktiv frå 1920-talet til 1970-talet og han var innom nordisk klassisime dei første åra før han gradvis gjekk over ein rasjonell modernistisk stil i trettiåra og til meir organisk modernistisk stil frå 1940 og framover. Typisk for heile livet hans er den store interessa for design som eit gesamtkunstverk, ei total form for kunst. Alvar Aalto-museet, som han sjølv teikna, i Jyväskylä i Finland er eit godt eksempel på kva han stod for..
  2. Zig Zag Stoel. Design: Gerrit Rietveld 1934.Gerrit Thomas Rietveld(1888 - 1964) var ein nederlandsk designar og arkitekt. Han var ein av dei fremste medlemmene i den nederlandske kunstnarrørsla som gjekk under namnet De Stijl og seinare knytt til ei retning innan funksjonalismen som kalla “Nye sakligheit”. Han arbeidde mykje med å designe møblar som god og funksjonell form lett kunne masseproduserast.

16.Barrel Chair. Design: Frank Lloyd Wright 1937.Frank Lloyd Wright (1867 – 1959) var nyskapande arkitekt og designar frå USA. Han prøvde å utvikle ein eigen amerikansk funksjonalisme og teikna ikkje berre husa, men også interiør og møblar til husa. Slik vart han også ein viktig møbeldesignar.

 

17.Organic Armchair. Design: Charles & Ray Eames 1940. Charles and Ray Eames var amerikanske designarar som har sett djupe spor etter seg i moderne arkitektur og møbeldesign. Dei arbeidde også med industridesign og grafisk design, kunst og film.

  1. Taliesin West Armchair. Design: Frank Lloyd Wright 1946.Frank Lloyd Wright (1867 – 1959) var nyskapande arkitekt og designar frå USA. Han prøvde å utvikle ein eigen amerikansk funksjonalisme og teikna ikkje berre husa, men også interiør og møblar til husa. Slik vart han også ein viktig møbeldesignar.

19.La Chaise. Design: Charles & Ray Eames 1948.Charles and Ray Eames var amerikanske designarar som har sett djupe spor etter seg i moderne arkitektur og møbeldesign. Dei arbeidde også med industridesign og grafisk design, kunst og film.

  1. Antony. Design: Jean Prouvé 1950.Jean Prouvé ( 1901 – 1984), fransk metallarbeidar, sjølvlært arkitekt og designar. Han dreiv med arkitektur, industridesign, strykturell design og møbeldesign
  2. RAR. Design: Ray & Charles Eames 1950.Charles and Ray Eames var amerikanske designarar som har sett djupe spor etter seg i moderne arkitektur og møbeldesign. Dei arbeidde også med industridesign og grafisk design, kunst og film.

22.Diamond Chair. Design: Harry Bertoia 1952.Harry Bertoia (1915 -1978) var ein italienskfødd kunstnar, skulptør og designar av moderne møblar. “Ser du på desse skulpturane, er dei stort sett laga av luft, som skulpturar. Rommet passerer rett gjennom dei” (Harry Bertoia) Diamantstolen vart produsert med variert grad av stopping over nettingen og dei vart laga for hand fordi det var vanskeleg å få til in skikkeleg industriproduksjon. Det var også svakheiter i konstruksjonen so måtte modifiserast. Likevel vart diamantstolen straks ein suksess.

  1. Myren(Mauren /Ameise) Design: Arne Jacobsen 1952.Arne Emil Jacobsen (1902 –1971) var ein dansk arkitekt og designar. Han er kjend for sitt bidrag til funksjonalismen i arkitekturen og hadde verdssuksess for enkel men effektiv stoldesign.
  2. Butterfly Stool. Design: Sori Yanagi 1954.Sori Yanagi, (1915 – 2011), japansk designar som kombinerte vestleg formtradisjon med Japanseigne kunsttradisjonar. Han ga form til glas, knivar, barneleiker, metrostasjonar og motorsyklar.
  3. Marshmallow Sofa. Design: George Nelson 1956.George Nelson (1908–1986) var ein amerikansk industridesignar og ein av grunnleggjarane av den spesielle amerikanske modernismen. Som designdirektør for Herman Miller Furniture Company ga han og hans designstudio form til mange av dei modernistiske møbelikona.
  4. Tulip Chair. Design: Eero Saarinen 1956.Eero Saarinen (1910 1961) var finsk-amerikansk arkitekt og industridesignar. Han var son av Eliel Saarinen, også arkitekt. Han har gitt form til ei rekkje av signalbygga som vart bygd i USA før, under og etter 2. verdskrigen.

 

  1. Mezzadro. Design: Achille Castiglioni 1957.Achille Castiglioni ( 1918 - 2002), kjend italiensk industridesignar. Han var ofte inspirert av daglegdagse ting og brukte gjerne vanlege materialar. Idealet var å bruke eit minimum av materialar for å skape ei form som gav maksimal effekt.

28.Egget. (The Egg/Das Ei). Design: Arne Jacobsen 1958.Arne Emil Jacobsen (1902 –1971) var ein dansk arkitekt og designar. Han er kjend for sitt bidrag til funksjonalismen i arkitekturen og hadde verdssuksess for enkel men effektiv stoldesign.

  1. Svanen (Swan/Schwan). Design: Arne Jacobsen 1958.Arne Emil Jacobsen (1902 –1971) var ein dansk arkitekt og designar. Han er kjend for sitt bidrag til funksjonalismen i arkitekturen og hadde verdssuksess for enkel men effektiv stoldesign.

30.

Y-stolen. Design: Hans J. Wegner 1960.Hans Jørgensen Wegner, ( 1914 - 2007), verdskjend dansk møbeldesignar. Høg kvalitet og gjennomtenkt konstruksjon prega han og gav han internasjonalt ry. Designen hans er ofte kjend som organisk funksjonalisme, ein modernistisk skule med vekt på funksjon. Denne skulen er stort sett dyrka i Skandinavia med folk som Poul Henningsen, Alvar Aalto, and Arne Jacobsen som frontfigurar. I løpet av sitt liv designa Wegner meir enn 500 stolmodellar. Over hundre dei vart sette I masseproduksjon,

31.Stool Model A. Design: Charles & Ray Eames 1960.Charles and Ray Eames var amerikanske designarar som har sett djupe spor etter seg i moderne arkitektur og møbeldesign. Dei arbeidde også med industridesign og grafisk design, kunst og film.

32.Panton Chair. Verner Panton 1959/1960.Verner Panton (1926 – 1998) blir rekna som ein av dei viktigaste møbel- og interiørdesignarane i Danmark. Han skapte innovative, funky og futuristisk design. Spesielt brukte han plast som materiale og han likte sterke og eksotiske fargar. Han designa I 1960-stil, men opplevde ny popularitet rundt hundreårsskiftet og i 2004 var framleis mange av modellane hans i produksjon.

  1. 3-benet Skalstol: Design: Hans J. Wegner 1963.Hans Jørgensen Wegner, ( 1914 - 2007), verdskjend dansk møbeldesignar. Høg kvalitet og gjennomtenkt konstruksjon prega han og gav han internasjonalt ry. Designen hans er ofte kjend som organisk funksjonalisme, ein modernistisk skule med vekt på funksjon. Denne skulen er stort sett dyrka i Skandinavia med folk som Poul Henningsen, Alvar Aalto, and Arne Jacobsen som frontfigurar. I løpet av sitt liv designa Wegner meir enn 500 stolmodellar. Over hundre dei vart sette i masseproduksjon,
  2. Plywood Chair. Design: Grete Jalk 1963.Grete Juel Jalk (1920–2006), dansk møbeldesigner som frå 1960 gjorde mykje for å styrke Danmarks rykte som produsent av moderne møbeldesign. Ho var også redaktør for det danske magasinet Mobilia og redigerte eit fire bands verk om danske møblar.
  3. Karuselli. Design: Kukkapuro 1964/65.Yrjø Kukkapuro (f.1933) er ein finsk designar. Kukkapuro har hovedsakleg utforma møbler, og ei mest kjende er Karusselli og studiostolar.

36.Ball Chair. Design: Eero Aarnio 1965.Eero Aarnio (fødd 1932) er ein finsk interiørdesignar, kjend for sine innovative møbeldesign. I 1960-åra, spesielt for sine plast og fiberglasstolar.

  1. Ribbon Chair. Design: Pierre Paulin 1966. Pierre Paulin (1921 – 2009) arbeidde som interiørdesignar i bilindustrien (Citroën) I tillegg til å formgi ulike elektriske apparat for Ericsson and Calor, innpakning for Dior og logoar for Musée d’Orsay in Paris. Sidan seint på femtitalet har han vore involvert i møbeldesign.
  2. Selene. Design: Vico Magistretti 1968.Vico Magistretti (1920 - 2006) italiensk industridesignar, kjend som møbeldesignar og arkitekt.

38.Bocca. Design: Studio 65 1970.Studio 65 and partners er eit internasjonalt arkitektkontor som arbeider både med arkitektur og designprosjekt. Dei har hovudkvarter i Turin, Italia og har kontor I Jeddah, Riyad, Bali, Beijing og Abu Dhabi. Studio 65 rosar seg av tett samarbeid med klienten og eit stort team av arkitektar og spesialistar.

39.Joe. Design: De Pas, D’Urbino, Lomazzi, Scolari 1970.

  1. Wiggle Side Chair. Design: Frank Gehry 1972.Frank O. Gehry (fødd 1929) er ein kanadisk-amerikansk Pritzker Prize-vinnande arkitekt i Los Angeles ofte knytt til det som er kjend som Los Angeles- eller Santa Monica-skulen innan arkitektur. Gehry har ein stil som kan verke uferdig eller rå, men hans arbeid er i samsvar med California " funk kunst”-rørsla i 1960 og tidlig 1970-talet.Bygningane hans, inkludert privatbustaden, har blitt turistattraksjonar. Arbeida hans er blant dei viktigaste verka i moderne arkitektur. Tidsskriftet Vanity Fair utropte han til den viktigaste arkitekten i vår tid.
  2. Consumer’s Rest. Design: Stiletto Design Hospital 1983.
  3. How High The Moon. Design: Kuramata 1986. Shiro Kuramata (1934 – 1991) er ein av Japans viktigaste designarar. Kuramata var mest kjend for sin bruk av industrimaterialar som til dømes stålnett for å skape interiør og møblar. Han teikna revolusjonerande ting som "How High the Moon" chair (1986) og reflekterer den kraft og moden kreativitet som fanst I etterkrigs-Japan.
  4. Well Tempered Chair. Design: Ron Arad. 1986.Ron Arad kjem frå Tel Aviv, Israel. Han gjekk på Bezalel Academy of Art and Design in Jerusalem between 1971–73 og var knytt til Architectural Association in London from 1974–79.I 1989, grunnla han Arad Associates, eit arkitektur og designfirma I London.
  5. Little Beaver. Design: Frank Gehry 1987.Frank O. Gehry (fødd 1929) er ein kanadisk-amerikansk Pritzker Prize-vinnande arkitekt i Los Angeles ofte knytt til det som er kjend som Los Angeles- eller Santa Monica-skulen innan arkitektur. Gehry har ein stil som kan verke uferdig eller rå, men hans arbeid er i samsvar med California " funk kunst”-rørsla i 1960 og tidlig 1970-talet. Bygningane hans, inkludert privatbustaden, har blitt turistattraksjonar. Arbeida hans er blant dei viktigaste verka i moderne arkitektur. Tidsskriftet Vanity Fair utropte han til den viktigaste arkitekten i vår tid.

45.Big Easy. Design: Ron Arad, 1988. Ron Arad (fødd …) kjem frå Tel Aviv, Israel. Han gjekk på Bezalel Academy of Art and Design in Jerusalem between 1971–73 og var knytt til Architectural Association in London from 1974–79.I 1989, grunnla han Arad Associates, eit arkitektur og designfirma I London.

  1. Ply-Chair. Design: Jasper Morrison 1989.
  2. W.W. Stool. Design: Phillippe Starck 1991.Philippe Patrick Starck (fødd 1949) er ein fransk produktdesignar. Hans produksjon spenner frå interiørdesign til masseprodusert forbruksvarer som tannbørster, stolar og hus.

48 .Louis 20. Design: Phillippe Starck 1991. Philippe Patrick Starck (fødd 1949) er ein fransk produktdesignar. Hans produksjon spenner frå interiørdesign til masseprodusert forbruksvarer som tannbørster, stolar og hus.

 

  1. Favela: Design: Campana 1991.
  2. Chair 02. Design: Maarten Van Severen 1992. Maarten van Severen, 1956 - 2005) vart fødd i Antwerpen i Belgia. Han studerte arkitektur ved St.Lucas-akademiet i Gent. Han designa sine første møbelstykke i 1986. Det følgjande året etablerte han ei uavhengig verkstad der han arbeidde med avgrensa, halvindustriell produksjon av eigne modellar. I dette arbeidet fordjupa han seg i basis-møblane: stol, bord, sjeselong, hyller og skåp. Han utarbeidde gode løysingar for desse møbeltypane ved å utforske form, materialar og konstruksjon.
  3. Knotted Chair. Design: Marcel Wanders 1996.Marcel Wanders (fødd 1963) , nederlandsk designer, fødd og oppvaksen I Boxtel I Nederland . Han gjekk ut av Arntheim-instituttet I 1988 etter å ha vore innom Design-akademiet I Eindhoven. Han fekk først internasjonal ros for sin “Knotted Chair”, produsert av det nederlandske designmerket Droog i 1996. Denne er no ein del av den permanente utstillinga i Museum of Modern Art i New York.
  4. Tom Vac Chair. Design: Ron Arad 1999.Ron Arad (fødd …) kjem frå Tel Aviv, Israel. Han gjekk på Bezalel Academy of Art and Design in Jerusalem between 1971–73 og var knytt til Architectural Association in London from 1974–79. I 1989, grunnla han Arad Associates, eit arkitektur og designfirma I London.
  5. Vegetal. Design: Ronan & Erwan Bouroullec 2008.Ronan & Erwan Bouroullec (fødde 1971 and 1976) er eit designteam av brør frå Bretagne. Designerane blir karakterisert som poetisk og praktiske. Vi vil ikkje berre lage funskjonelle saker, seier dei. Bouroullec i Oaris involverer arbeid for Cappellini, Ligne Roset, Habitat, Domeau & Peres, Authentics, EandW, Magis, Vitra and Gallery Kreo.

Pappstol. ( ikkje primusregistrert)

Stol samansett av kartong som er sterk nok til å sitje på. Slike møblar demonstrerer styrken i kartong. Gåve frå Peterson AS, Sykkylven.Ikkje gjenstand, forbruksvare.

Pinnestolar til å setje saman. ( ikkje primusregistrert)

To pinnestolar der delane ikkje er limte saman. Blir brukt til lagkonkurranse: Kven kan setje saman pinnestol raskast. Gåve frå Sandvik AS.Ikkje gjenstand, men forbruksvare.

 

I stoffreolen i utstillinga eller i arkivskap 1. etasje Møbelmuseet( ikkje primusregistrert)

Møbelstoff, henta ved Innvik/Sellgren, avd Tingvoll 25.11.15

 

Eldre prøvebøker:

Sellgren Sjakk¨’

Sellgren Trio

Sellgren: G.N

Sellgren 182 i

Sellgren: Kro

Sellgren Grop

Sellgren Grus/000

Sellgren: Hålkrus

Sellgren 302

Sellgren 204

Sellgren 212

Sellgren 412

Sellgren Troll

Sellgren 121 – 2

Sellgren SR

Sellgren Kolør Vamle

 

Prøvebøker frå Devold:

Tyrifjord 1584

1460 Osterfjord

1460 Osterfjord

1460 Osterfjord

Kongsfjord 1559

1584 Tyrifjord

1589 Dalsfjord

1535 Vestfjord

1582 Langfjord

1593 Stadtfjord

1574 Stavfjord

1584 Tyrifjord

1584 Tyrifjord

1579 Krossfjord

1561 Blåfjord

 

 

 

Sellgren: Prøvemappe store format med følgjande betegnelsar:

 

14/290, 7/38, 7/35., 6/582, 8/803,b 23/02, 18/8023, 19/8101, 19/3051, 9/35, 9/501, 2/7/240,RS/ 062,5/67, 3/41,1/3, 1/5, 1/6, 80t/25, 90/41, Rips 5/25, Rips 2/34, Rips1/62, Rips 5/23, Rips 3/41, Rips 1/25-

 

Sellgren. Nyare prøvebøker..

Gaia

Sildre

Sildre

Frea Scotmint

Tulipan

Lia

Miko

Omo

Cardo (Hovden)

Alba Sitwell Tynes)

Orion (Slettvoll)

Terra (Hovden)

Pernille

Sally (Liabygda Møbelindustri)

Selbu Rose (Ekornes)

Frega

Bark

Sorbet

Edda: Design: Sari Syvâluoma

Zen

Tanja: Design: Viktor Gautvik

Magnet: Design: Sari Syvâluoma

Cardo

Verde: Design Sari Syvâluoma

Wotan

Atlantis, Micro 2,Micro 236

Mumi

Vivi

Terra

Sano

Frigg

Tulipan

Toba (Design: Sari Syvaluoma)

Punto

Borealis

Verde: (Design: Sari Syväluoma)

Zoom: Design: (Sari Syvâluoma)

 

 

Innvik: Mindre prøvebøker:

Trostvik (Design: Merethe Serrano)

Utan namn

Utan namn

Utan namn

Nattvik (Design: Merethe Serrano)

Strandvik: (Design Tone Barnung)

Lønnvik: Design: Merethe Haabet Serrano.

Skogvik:Desiign: Merethe Haabeth Serrano.

Pluss ein stabel med store prøver som er umerka anna enn med flammehemmande. Sellgren eller Innvik.